Hovedslåtten hadde vi 6. september i regnvær. Det var Grete, Nils Arnt Nilsen og meg som hadde møtt opp i det ufyselige været. Denne gang skal vi først og fremst rydde opplag av småtrær i den første enga etter bommen ved Storetjønna, og gå igjennom de andre småengene vi skjøtter. Oppmøte fra 16 og utover (det blir tidlig mørkt!), fint om du gir et hint til meg (tlf 97 06 40 81) eller Nils Arnt Nilsen (tlf 92 64 12 04) dersom du blir med (det blir litt mat og drikke til dugnadsgjengen - så da er det fint å vite hvor mange vi blir). Da sees vi!
Asbjørn Lie
tirsdag 27. september 2011
mandag 26. september 2011
tirsdag 27/9: endelig innslag av varme!
Sommeren er ugjenkallelig over, og dem som enn ikke har skutt seg i tidliganfall av høstdepressjon vil sikkert finne veien inn til det første innmøtet denne sesongen! Og - heldigvis - så er kveldens foredrag fra vaaaarme strøk. Sees på Agder Naturmuseum kl 18.30!
Hilde Skiffard reiste av gårde i fjor sommer for å bedrive øyhopping i Hellas, med kameraet lett tilgjengelig i sekken. Hellas hadde høykultur på den tiden vi gikk å banka ner reinsdyr til hulefestene våre, så derfor både kulturbilder som naturbilder fra henne! (og så er hun glad i katter...). For dem som har nytt sin retsina (fysj!) under et oliventre der ute på de hvite øyene, kan det bli gråtkvalte gjensyn med Sifnos, Milos og Paros!
Janicke Nicolaisen drøyde avreisen litt, og måtte til enda sørligere strøk for å finne varmen, men i november i fjor gikk turen til Sør Afrika og Kwazulu-Natal! Her var det meste å finne, inkludert ville dyr i betydelige mengder, usømmelige neshorn og ellers d som hører med når man er i svarteste afrika! (nåjah, det er vel ikke lov å si lenger...). God sjanse for å få viktig info for den gang du selv drar på safari!
Hilde Skiffard reiste av gårde i fjor sommer for å bedrive øyhopping i Hellas, med kameraet lett tilgjengelig i sekken. Hellas hadde høykultur på den tiden vi gikk å banka ner reinsdyr til hulefestene våre, så derfor både kulturbilder som naturbilder fra henne! (og så er hun glad i katter...). For dem som har nytt sin retsina (fysj!) under et oliventre der ute på de hvite øyene, kan det bli gråtkvalte gjensyn med Sifnos, Milos og Paros!
Janicke Nicolaisen drøyde avreisen litt, og måtte til enda sørligere strøk for å finne varmen, men i november i fjor gikk turen til Sør Afrika og Kwazulu-Natal! Her var det meste å finne, inkludert ville dyr i betydelige mengder, usømmelige neshorn og ellers d som hører med når man er i svarteste afrika! (nåjah, det er vel ikke lov å si lenger...). God sjanse for å få viktig info for den gang du selv drar på safari!
lørdag 24. september 2011
Rovfugler og gnagere ved brannfeltet på Drivenes i Vennesla
Denne store lyse rovfuglen eller uglen ønsker vi spesielt å få hjelp til artsbestemmelsen i kommentarfeltet. Se 2 bilder lenger ned i blogginnlegget!
Olav, Beate og Sara var på tur langs skiløypa over Naspevarden på Drivenesheia i Vennesla lørdag 24. september 2011. Det var overskyet og dårlig fotolys, men vi håpet på at noe zoologisk skulle dukke opp!
Det første zoologiske vi traff på, var en stor rovfugl i toppen av et dødt tre. Musvåk eller kongeørn? (Vi håper at noen kan hjelpe oss med artsbestemminga). Ikke lett å få noe bra foto med kun en et 200 mm objektiv og dårlig lysforhold.
Vi gikk og skravlet, og oppdaget at det plutselig var kommet helt ferske elgspor i løypa. Vi måtte ha skremt en elg rett foran oss! Sporene fortsatte en stund i den gjørmete løypa, og deretter forvant de ut i heia til siden. Det var skikkelig lang skrittlengde, så den har antakeligvis langet ut!
Så oppdaget Sara noen bittesmå spor i gjørma. 5 tær på bakfoten og 4 tær på framfoten. Da er det en smågnager, - altså en mus. Se den bittelille størrelsen på sporavtrykkene!
Musespor
En lang rekke med musespor i gjørma.
Og så fikk vi øye på en vånd (=jordrotte / vannrotte)! Den svømte så fort den kunne nede i ei grøft over myra. Kjempesøt!
Den svømte litt, så løp den opp på bredden, og så svømte den litt igjen - klarte ikke helt å bestemme seg for hva som var tryggest!
Søt vånd i farta!
Etter myra, kom vi over Naspevarden og til brannfeltet. Mange furutrær har overlevd brannen som var for cirka 4 år siden. Ny røsslyng vokser opp fort blandt brente furutrær. 
Furu er tilpasset å tåle skogbrann med tykk bark og de grønne bladene (barnålene) samlet høyt oppe i krona. Det vises godt på denne stokken at barken kun er svidd på utsiden og er uskadd inni.
Noen gamle store osper var knukket etter skogbrannen med kølsvidd ospeildkjuke:
Plutselig fløy denne rovfuglen opp fra brannfeltet - en hønsehauk?
Vi fant flere bjørnespinnerlarver som studeres her!
Levende og døde furutrær står om hverandre
Plutselig lettet en stor lys rovfugl eller ugle opp fra ei stor myr med skog rundt:
Jeg er takknemlig for å få hjelp til artsbestemmelsen (skriv inn kommentar!)
Den store, lyse rovfuglen/ugla fløy opp fra denne myra:
Bildet under viser den siste rovfuglen vi så - ganske liten og stillet i lufta. Antakelig en tårnfalk?
Levende og døde furutrær står om hverandre
Plutselig lettet en stor lys rovfugl eller ugle opp fra ei stor myr med skog rundt:
Jeg er takknemlig for å få hjelp til artsbestemmelsen (skriv inn kommentar!)
Den store, lyse rovfuglen/ugla fløy opp fra denne myra:
Bildet under viser den siste rovfuglen vi så - ganske liten og stillet i lufta. Antakelig en tårnfalk?
Tekst og foto: Beate Strøm Johansen