Bildet er tatt under fjorårets høsttur. |
Sider
▼
fredag 4. desember 2015
Velkommen til skogstur
Førstkommende søndag er det klart for zoologisk forenings årlige høsttur. Denne gangen drar vi til et flott skogsområde vest for Trysfjorden som dessverre vil gå tapt i kommende utbygging av E 39. Bjørn Haugerud er turleder og Arvid Anthonsen brygger gløgg. Har du lyst til å være med, kan du møte opp søndag 6. desember kl. 10.00 på bensinstasjonen på Tangvall.
torsdag 12. november 2015
Førjulstemning på Agder naturmuseum søndag 22. november kl 12-16
Sakset fra programmet til NZF "Da nærmer det seg desember – hvitskjeggete menn med kritisk BMI
og knallrøde sparkebukser har inntatt sørlandssenteret og vi går en formørket
tid i møte! I forsøk på å live opp i dette samler museet likesinnede
naturinteresserte til en fredelig (?) dag på museet. NZF bidrar i år med
aktivitet ”Lag hus til dyrene”, hvor du kan bli med å lage nyttige julegaver,
hva med en flaggermuskasse til nattflygerene våre, et humlehotell til viktige
brumlebasser som ikke lenger har så mange steder å være, eller kanskje bare en
fuglekasse for å sikre en samarbeidsvillig myggjeger i haven?! Kyndige zoologer
så vel som kollegene våre fra NOF står klar til å fortelle hvor hullet skal
være og hvor pinnen skal inn.. Medlemmer med adresse Gimlekollen eller Andøen
vil som vanlig få anledning til å bygge i mahogny. For vanlige medlemmer står
betydelige mengde 2-sortering furu til disposisjon. "
Da sees vi på søndag 22. februar :-) Asbjørn
mandag 12. oktober 2015
Planter og dyr i ålegrasområder, en presentasjon av ålegrasprosjektet på Agder naturmuseum tirsdag 13 oktober 2015
Ålegrasenger finnes i beskyttete bukter mange steder i Kristiansand. Det er svært viktige områder for planter og dyr. Foto: Per Arvid Åsen.
Makrellterne hekker ofte på små holmer i slike ålegrasenger, disse er svært viktige og produserer mange unger hvert år. Denne er fotografert i Stræden ved Ternevika, et av de viktigste hekkeområdene for makrellterne i Kristiansand. Her er det også store og viktige ålegrasenger.
Vi har foretatt en totaltelling av makrellterne og fulgt godt med på hvordan hekkingen har gått i år!
Foto: Asbjørn Lie
Villmink, fotografert i båthavna Kongshavn, får gjerne skylda for tilbakegangen til sjøfuglene, og i mange tilfaller også med rette. Foto: Asbjørn Lie
Men tilgangen på mat, dvs. småfisk er også en viktig faktor for at makrellterna skal trives og få fram unger. Derfor har vi også satt igang med noen enkle undersøkelser av fisk i ålegrasengene. Arvid Kvarenes har kontroll, mens Jan Ivar Eeg og Geir Holbær ror ut nota. Foto: Asbjørn Lie
Her er Arvid Kvarenes, Geir Holbær, Jan Ivar Eeg, Lillian Tveit og Ann-Elin Synnes i ferd med å trekke inn kastenota i ei ålegraseng på Kvarenes i Randesund. Foto: Asbjørn Lie
Her holder Arvid Kvarenes ei berggylte som vi fikk i nota, som ellers var full av småfisk. Ikke rart - ålegrasengene er viktige oppvekstområder for fisk! Foto: Asbjørn Lie
En liten torsk fra ålegrasenga. Ålegrasengene er viktige oppvekstområder også for torsken.
Foto: Asbjørn Lie
Strandrødtopp. Foto: Asbjørn Lie
"Ålegrasprosjektet" begrenser seg ikke til å registrere ålegras. Vi registrer et bredt spekter av artgrupper knyttet til de beskyttede havbuktene med ålegras og mudderområder, sjøfugl, insekter ulike grupper med sjødyr, sjeldne og truete planter i strandengene som denne strandrødtoppen fra Stræden ved Ternevika. Vi samler inn marine alger som konservator Per Arvid Åsen, på Agder naturmuseum tar vare på og artsbestemmer. Gjennom prosjektet lærer vi å artsbestemme og dokumentere hvilke arter som finnes her.
Detter har vi skjønt at er svært viktige områder å ta bedre vare på enn det vi gjør i dag!
Høres dette interessant ut så kom på Agder naturmuseum så vil Øyvind Fjeldsgård, Lillian Tveit, Ann-Elin Synnes og Asbjørn Lie vise bilder og fortelle mer om mange av de flotte opplevelsene og registreringene vi har gjort i sommer. Vi er bare så vidt i gang, dette er spennende og noe vi vil fortsette med de neste dagen, månedene og årene! Veldig spennende å forsøke å finne ut av sammenhenger mellom ulike artsgrupper!
Prosjektet er et samarbeid mellom Agder Botaniske Forening, Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen.
Vi har fått økonomisk støtte av SABIMA, til å skaffe oss utstyr og til å dekke utgiftene vi har i prosjektet.
Kom på møtet og bli med i dette spennende prosjektet som foregår i Kristiansandsskjærgården
Sees i kveld, mvh Asbjørn Lie som koordinerer prosjektet mellom foreningene.
Møtested: Agder naturmuseum kl. 18.30 tirsdag 13. oktober 2015
Alle er velkommen!
onsdag 7. oktober 2015
Slettsnok med lengdestriper i Lindesnes
Slettsnok fotografert av Nils Arnt Nilsen i Ramsdalen i Lindesnes nå i oktober! Ikke noen vanlig slettsnok, men en med lengdestriper!
Dette bildet av en voksen hann ble tatt i juli på sammes sted!
Nils Arnt sendte bildene til slettsnokekspert Pål Sørensen og fikk dette svaret:
"Hei!
Dette var gøy. Et par populasjoner i nordvest-Tyskland og i det minste en i Holland har et betydelig innslag av stripete individer. Ellers ser stripete dyr ut til å være svært sjeldne. Oftest er stripingen mindre fullstendig enn på de norske dyrene.
I midten av august hadde jeg besøk av en nederlandsk biolog, som tar en doktorgrad på slettsnok. Han spurte om det fantes stripete dyr i Norge, og hadde jeg ikke sett bildet fra Nils Arnt, hadde jeg svart: nei, slike finnes ikke i Norge. Har sett flere hundre slettsnoker i Norge, hovedsakelig i Osloområdet, men aldri noe i nærheten av dette. Stort sett er det liten variasjon i farge og mønster hos norske slettsnoker.
Moro å se at det også dukker opp nye dyr med striper. Striping hos andre slangearter er normalt knyttet til et recessivt gen, men kan i små og isolerte populasjoner bli relativt vanlig. Hvis det var moren som ble observert tidligere i sommer (gravide slettsnokhunner er normalt svært stasjonære), og faren var bærer av anlegg for striping, skulle en forvente 50 % stripete unger. 1 av 8 unger ligger litt langt vekk fra dette, men kan godt være et resultat av tilfeldighetenes spill.
Skulle vært morsomt å vite hvor utbredt striping er i denne populasjonen. Er det observert mange slettsnoker her?
Mvh
Pål S."
Dette var gøy. Et par populasjoner i nordvest-Tyskland og i det minste en i Holland har et betydelig innslag av stripete individer. Ellers ser stripete dyr ut til å være svært sjeldne. Oftest er stripingen mindre fullstendig enn på de norske dyrene.
I midten av august hadde jeg besøk av en nederlandsk biolog, som tar en doktorgrad på slettsnok. Han spurte om det fantes stripete dyr i Norge, og hadde jeg ikke sett bildet fra Nils Arnt, hadde jeg svart: nei, slike finnes ikke i Norge. Har sett flere hundre slettsnoker i Norge, hovedsakelig i Osloområdet, men aldri noe i nærheten av dette. Stort sett er det liten variasjon i farge og mønster hos norske slettsnoker.
Moro å se at det også dukker opp nye dyr med striper. Striping hos andre slangearter er normalt knyttet til et recessivt gen, men kan i små og isolerte populasjoner bli relativt vanlig. Hvis det var moren som ble observert tidligere i sommer (gravide slettsnokhunner er normalt svært stasjonære), og faren var bærer av anlegg for striping, skulle en forvente 50 % stripete unger. 1 av 8 unger ligger litt langt vekk fra dette, men kan godt være et resultat av tilfeldighetenes spill.
Skulle vært morsomt å vite hvor utbredt striping er i denne populasjonen. Er det observert mange slettsnoker her?
Mvh
Pål S."
PS! Nils Arnt har god oversikt over slettsnokene som har tilhold ved den gamle gården som brukes som fritidsbolig!
Hilsen Asbjørn Lie
Fotograafiene er tatt av Nils Arnt Nilsen!
Hvalturen til Tromsø 6. - 8. november 2015 (Sjøpattedyrhelg)
Knølhval og spekkhogger fotografert på Andenes i januar 2014. Foto: Asbjørn Lie
Dette er to hvalarter vi regner med å få oppleve utenfor Andenes helga 6.- 8. november. Silda trekker inn til kysten på den tida og hvalen følger etter i store mengder. NZF arrangerer ei sjøpattedyrhelg sammen med SABIMA hvor vi legger vekt på å få fine opplevelser med hval samtidig som vi arrangerer foredrag om artsbestemmelse av hval, hvordan vi registrerer hval og ikke minst våre egne bilder av sjøpattedyr.
Programmet er enda ikke i deltalj, men vi har har holt av plasser på http://booking.visittromso.no/no/se-gjore/a947407/hvalsafari-i-naturskj%C3%B8nne-omgivelser-med-rib-troms%C3%B8-friluf/showdetails
Her får vi 10% på turene dersom vi blir fler enn 10!
Vi har reservert rom på
Smarthotel Tromsø til en gunstig pris.
Jeg sjekket priser på flyreise tur retur Kristiansand, som ligger under 3000kr både med SAS og Norwegian.
Det kan bli små endringer i programmet, men det blir tur og det er lurt å bestille flybillett så fort som mulig?
Ta gjerne kontakt med meg så kan vi koordinere reisa nordover!
Vennlig hilsen Asbjørn Lie, e-post: asbjorn.lie@kristiansand.kommune.no
eller telefon 97064081.
lørdag 3. oktober 2015
Skjøtselsgruppa på Randøya-tur
Med perfekt arbeidsvær, seks arbeidere og tre båter gikk vi i land på Randøya for å drive slått nede på engene ved båthavna lørdag 3. oktober. Følgende stemningsbilder burde kunne friste noen og hver til å melde seg inn i skjøtselsgruppa, og fotografen beklager dypt at hun ikke hadde vett til å fotografere fra det ultimate frynsegodet for en landkrabbe; nemlig bådturen gjennom Skippergada:
Først en nokså morgentrøtt humle.
Artsbestemming mottas med takk, foreløpig gjetning er kragejordhumle?
Far jobbet med ryddesaga, mor og barn fisket krabber og oppdaget øya.
Først en nokså morgentrøtt humle.
Artsbestemming mottas med takk, foreløpig gjetning er kragejordhumle?
Noen har påtatt seg den viktige jobben å holde vakt over utstyret - og nistepakkene!
Lunsjpause.
Det uvanlige innslaget av rosa viser at skjøtsel er en helt grei familieaktivitet.Far jobbet med ryddesaga, mor og barn fisket krabber og oppdaget øya.
En larve - kan noen hjelpe meg med å artsbestemme?
Kan noen hjelpe meg?
Hva er dette? Er det mulig å bestemme den til art?
Ca 7 cm lang, hårete og fargerik. Den krøllet seg rundt med en gang vi prøvde å ta den opp.
Den lå i lyngen/gresset i skogen på Kulia 2. oktober 2015.
Kan det være Fabriciana adippe?
Hva er dette? Er det mulig å bestemme den til art?
Ca 7 cm lang, hårete og fargerik. Den krøllet seg rundt med en gang vi prøvde å ta den opp.
Den lå i lyngen/gresset i skogen på Kulia 2. oktober 2015.
Kan det være Fabriciana adippe?
fredag 25. september 2015
Regnskog og fjellgorilla i Rwanda på Agder naturmuseum tirsdag 29. oktober kl 18.00
Det blir fellesmøte mellom Agder botaniske forening, Norsk Ornitologisk forening, Kristiansand og omegn lokallag og Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen med tema regnskog.
Dette skjer i forbindelse med at Regnskogsfondet har blitt tildelt TV-aksjonen (NRK) søndag 18. oktober.
Camilla Moseid holder foredraget:
"Et møte med fjellgorilla
i Rwanda".
Høsten 2009 fikk
Camilla et nært møte med fjellgorillaen under et besøk i Volcanoes
National Park i Rwanda. Gjennom bilder og ord blir du med til regnskogen, og får
møte fjellgorillaen, og blir kjent med truslene som nesten har utryddet denne
arten.
Det er Camilla som har tatt det flotte bildet av fjellgorillaen som pryder plakaten over!
Det blir også foredrag av Ragna Marie Henden fra Regnskogsfondet om arbeidet som gjøres for å redde regnskogen.
Møtet er åpent for alle og holdes på Agder naturmuseum kl. 18.00 (merk tidspunktet).
tirsdag 29. september 2015.
Da sees vi, hilsen Asbjørn Lie
onsdag 23. september 2015
Lista-tur
Et flott sted!
Lek med lys og sjø og strand.
En flott tur!
Litt fugl og noen blomster og friskt og godt!
søndag 20. september 2015
Nytt semesterprogram klart - mange spennende aktiviteter
Styret i NZF Sørlandsavdelingen har lagt sine hoder i bløt. Resultatet er et rykende ferskt program. Se HER eller øverst til høyre her på bloggen.
Allerede tirsdag om ei drøy uke er vi i gang, da er det duket for en stor temakveld om REGNSKOGEN. I anledning at TV-aksjonen nærmer seg og det handler om Regnskogfondet, har vi fått en representant derfra til å komme for å fortelle og vise film. I tillegg vil Camilla Moseid fra Vennesla fortelle fra sitt nære møte med fjellgorilla under et besøk i Volcanoes National Park i Rwanda. Møtet er et samarbeid med Agder botaniske forening og Kristiansand ornitologiske forening.
Allerede tirsdag om ei drøy uke er vi i gang, da er det duket for en stor temakveld om REGNSKOGEN. I anledning at TV-aksjonen nærmer seg og det handler om Regnskogfondet, har vi fått en representant derfra til å komme for å fortelle og vise film. I tillegg vil Camilla Moseid fra Vennesla fortelle fra sitt nære møte med fjellgorilla under et besøk i Volcanoes National Park i Rwanda. Møtet er et samarbeid med Agder botaniske forening og Kristiansand ornitologiske forening.
søndag 30. august 2015
Årets slått på Østre Randøy er i gang.
Geir Holbæk, Arvid H Anthonsen og Asbjørn Lie planlegger dagens økt. Eldar Wrånes fotograferer oss. |
På vei til engene på øyas søndre del. |
Det blomstrer på enga som vi slo i fjor. Det ser ut til å funke! |
Eldar med blomstrende bakgrunn. |
Arvid og Eldar har "fem minutter" i naturskjønne omgivelser. |
Asbjørn svinger riva. |
Resultat av fjorårets slått. |
Asbjørn svinger ryddesaga også (alt den gutten kan!) |
Geir med ryddesaga, Eldar frakter høy. |
Asbjørn og Eldar på hjemvei etter årets første økt på Østre Randøy. |
lørdag 29. august 2015
onsdag 19. august 2015
Vellykket SABIMA/Norsk Botanisk Forening kartleggingstur til Oksøy 15.- 16. august 2015
En lystig gjeng i strandenga nord på øya hvor vi kikket på ei enslig plante av strandbete som ble funnet i fjor, nå også med mange blomster og frø. Strandbete er en rødlisteart som spres med havstrømmer!
Litt grått vær spiller ingen rolle når vi skal kartlegge hva som finnes i sjøen. Havneområdet på Oksøy lå godt i le for østavinden så vi fikk se et spennede område med mye leppefisk, bl.a blåstål, stor kantnål på nært hold. Fasinerende å oppleve det rike plante og dyrelivet. Her tester Ann-Elin det nye filmkameraet vi dokumenter livet i ålegrasengene med. Lillan har med seg utstyr for å samle inn dyr og vekster for nærmere undersøkelse. Foto: Kristoffer Bøhn.
Blekkjølsnegl, fotografert i svabergene på Oksøy. Snegler er ei dårlig kartlagt dyregruppe Foto: Kristoffer Bøhn.
Kartleggingsturen var i regi av SABIMA i samarbeid med NZF, Sørlandsavdelingen og Norsk botanisk forening i samarbeid med ABF.
Tekst og øvrige fotos: Asbjørn Lie
tirsdag 4. august 2015
Rapport fra Kartleggingsprosjektet i tilknytning til ålegrassamfunn i Kristiansand
Steinkobber innerst i Ålefjærfjorden, kartlagt og fotografert i forbindelse med kartleggingsprosjektet til NZF, ABF og NOF knyttet mot ålegrasenger i Kristiansandsfjorden i 2015. Skjærene heter Selskjærene noe som viser at dette til alle tider har vært et veldig godt område å se sel. En fantastisk fin opplevelse i nærmiljøet, som det er viktig å ta godt vare på.
I kartleggingsprosjektet har vi fokusert spesielt på hekking av makrellterne. Dette er tatt på Terneskjæret i Stræden, Vågsbygd så seint som 2. august. Enda ble to terneunger, som var flygedyktige matet. Typisk for årets hekking var et stort sprang i klekking av ungene, de første har for lenge siden forlatt holmen. Men de ser ut til at disse også vil klare seg.
Stræden og Terneskjæret er en de aller viktigste hekkeholmene for markrellterne i Kristiansand som det er viktig å ta godt vare på. Det ligger i tilknytning til en av de største ålegrasengene i kommunen.
Vi har fulgt godt med på hvordan det har gått med ternene gjennom hele sesongen!
Spennende og allsidig prosjekt med en økologisk vinkling! Vi følger opp ternene også til neste år, men vi fortsetter kartleggingen med å se på fisk og annet plante og dyreliv ut hele sesongen. Bli gjerne med!
Mvh Asbjørn Lie
mandag 3. august 2015
Marint kartleggingsprosjekt i Topdalsfjorden
Zoologisk forening sørlandsavdelingen har denne sommeren startet opp et marint kartleggingsprosjekt, hvor ålegressenger står i fokus. I forrige uke var Asbjørn, Lillian og meg ute for å kartlegge noen av ålegressengene i Topdalsfjorden. Vi var også innom Drangsvann, hvor vi så på habitatene rundt ålegressengene.
Første dagen begynte med smeigevær og blikkstille vann, en helt fantastisk morgen å tøffe inn i Topdalfjorden på. Vi tok en liten rundtur før vi slo oss ned og lagde base på en liten øy i fjorden.
Vi snorklet rundt øya og dokumenterte med både film og bilder. Vi samlet med det vi fant som var av interesse, og laget belegg av de beste eksemplarene. Vi brukte også bunnskrape og kasterive i og rundt ålegressengen for å dokumentere arter som kunne befinne seg der.
Da skyene begynte å tette seg til utover ettermiddagen bestemte vi for å pakke sammen og dra hjemover. Slik så utsikten ut fra båten på vei hjem fra turen, og noen av oss (meg) var kanskje litt mere nervøse enn andre. Vi kom heldigvis trygt i land akkurat i det tordenværet begynte å skralle over oss.
Neste dag fortsatte vi kartleggingen i Topdalsfjoden, og fant først et fint område litt lengre inne i fjorden ved Føreidbukta hvor vi slo oss ned. Vi brukte bunnskrapen og kasteriven, og dokumenterte artene vi fant og laget belegg av planter og alger av interesse. Vi tøffet herfra og videre innover i Ålefjærfjorden, hvor vi hadde et hyggelig møte med to steinkobber som lå på Selskjærene innerst i fjorden. Her ble det også gjort undersøkelser med kasterive og bunnskrape. (Bilder kommer)
På vei tilbake stoppet vi i en fin liten bukt hvor det var et lite område med ålegresseng. Vi brukte brunnskrapen og kasteriven her også, og samlet og noterte artene vi fant.
Ved å bruke kasterive fikk vi opp mye forskjellige arter
Et lite korstroll, som ble levert trygt tilbake til havet.
Siste dagen fikk vi hjelp av Martin, og vi vendte nesten mot Drangsvann som ligger nær Ronsbukta. Drangsvann er en grunn, skjermet brakvannspoll, som er en spennende naturtype. Tidligere var Drangsvannene to adskilte vann, kalt ytre og indre Drangsvann, eller Ronene. På slutten av 1800-tallet utvidet de kanalen mellom ytre drangsvann og Topdalsfjorden, og da også bekken mellom de to vannene. På grunn av den trange kanalen er det begrenset med vannutskiftning i vannene. Det er tidligere gjort funn av kransalgen grønnkrans (Chara baltica) som er en sjelden art i Norge.
Vi fant en fin liten øy i indre Drangsvann hvor vi lagde base, og tok på snorkleutstyret. Det var lite fristende å hive seg utti det gromsete vannet, men under overflaten var utsikten fantastisk.
Vi snorklet og dokumenterte med film og bilder. Det var helt magisk å snorkle rundt omringet av glassmanetene, og vi duppet rundt i vannet i over en time. Det ble også jubel da vi fant grønkrans i store mengder inne i vannene, og vi brukte kasteriven for å skaffe et pent eksemplar. På land laget vi belegg av algene og noterte det vi hadde sett av dyr og planter. Fornøyde med fangsten vendte vi nesen hjemover igjen, og jeg tror alle gleder seg til vi skal ut igjen neste gang!
Hvis du vil se video fra turene kan du finne disse her:
Topdalsfjorden
Drangsvann
Blikkstille i Topdalsfjorden
Asbjørn og Lillian koser seg i båten
Første dagen begynte med smeigevær og blikkstille vann, en helt fantastisk morgen å tøffe inn i Topdalfjorden på. Vi tok en liten rundtur før vi slo oss ned og lagde base på en liten øy i fjorden.
Vi snorklet rundt øya og dokumenterte med både film og bilder. Vi samlet med det vi fant som var av interesse, og laget belegg av de beste eksemplarene. Vi brukte også bunnskrape og kasterive i og rundt ålegressengen for å dokumentere arter som kunne befinne seg der.
En brennmanet blandt alle blåmanetene
Da skyene begynte å tette seg til utover ettermiddagen bestemte vi for å pakke sammen og dra hjemover. Slik så utsikten ut fra båten på vei hjem fra turen, og noen av oss (meg) var kanskje litt mere nervøse enn andre. Vi kom heldigvis trygt i land akkurat i det tordenværet begynte å skralle over oss.
Neste dag fortsatte vi kartleggingen i Topdalsfjoden, og fant først et fint område litt lengre inne i fjorden ved Føreidbukta hvor vi slo oss ned. Vi brukte bunnskrapen og kasteriven, og dokumenterte artene vi fant og laget belegg av planter og alger av interesse. Vi tøffet herfra og videre innover i Ålefjærfjorden, hvor vi hadde et hyggelig møte med to steinkobber som lå på Selskjærene innerst i fjorden. Her ble det også gjort undersøkelser med kasterive og bunnskrape. (Bilder kommer)
På vei tilbake stoppet vi i en fin liten bukt hvor det var et lite område med ålegresseng. Vi brukte brunnskrapen og kasteriven her også, og samlet og noterte artene vi fant.
Et lite korstroll, som ble levert trygt tilbake til havet.
Siste dagen fikk vi hjelp av Martin, og vi vendte nesten mot Drangsvann som ligger nær Ronsbukta. Drangsvann er en grunn, skjermet brakvannspoll, som er en spennende naturtype. Tidligere var Drangsvannene to adskilte vann, kalt ytre og indre Drangsvann, eller Ronene. På slutten av 1800-tallet utvidet de kanalen mellom ytre drangsvann og Topdalsfjorden, og da også bekken mellom de to vannene. På grunn av den trange kanalen er det begrenset med vannutskiftning i vannene. Det er tidligere gjort funn av kransalgen grønnkrans (Chara baltica) som er en sjelden art i Norge.
Vi fant en fin liten øy i indre Drangsvann hvor vi lagde base, og tok på snorkleutstyret. Det var lite fristende å hive seg utti det gromsete vannet, men under overflaten var utsikten fantastisk.
Vi snorklet og dokumenterte med film og bilder. Det var helt magisk å snorkle rundt omringet av glassmanetene, og vi duppet rundt i vannet i over en time. Det ble også jubel da vi fant grønkrans i store mengder inne i vannene, og vi brukte kasteriven for å skaffe et pent eksemplar. På land laget vi belegg av algene og noterte det vi hadde sett av dyr og planter. Fornøyde med fangsten vendte vi nesen hjemover igjen, og jeg tror alle gleder seg til vi skal ut igjen neste gang!
Hvis du vil se video fra turene kan du finne disse her:
Topdalsfjorden
Drangsvann