(Fortsettelse fra forrige blogg, januar-09, ligger lenger nede på denne siden)
Tekst og foto(tatt ut av film) av Arve Henriksen
Det fine og kalde vinterværet fortsatte inn i februar.
Jeg så beveren etpar ganger, men ofte merket han meg, å lurte seg ned under isen.
Ei uke ut i februar klarte jeg endelig å komme på rett plass til rett tid.
Jeg hørte beveren gnage ca 20m oppe i skogen.
Det var nesten vindstille, og sola skinte.
Satt meg ned på kne i snøen, rigget meg forsiktig til med stativ og kamera,
bare 7-8m fra beverens spiseplass ved hullet i isen.
Det svake vindraget kom mot meg, noe som alltid er en god følelse,
for da kan ikke beverens gode luktesans oppdage meg.
Jeg ventet i spenning.....
6-7 minutter senere kom beveren slepende på et ca 2 meter langt tre,
og fortsatte ned i hullet med hele treet...
Etter en halvtime kom beveren opp igjen,
og kom vassende i snøen mot meg, og snuste litt rundt...
En fantastisk opplevelse, og filmkameraet gikk hele tiden...lydløst!
På bare 5-6m ville et vanlig kameraklikk ha røpet meg...
Beveren gnaget av flere smågreiner her og der,
før han tok dem med seg bort til hullet i isen og dykket.
Jeg ventet en halvtime til, mens sola gikk ned bak åsen i vest...
Beveren dukket opp igjen!
Han gikk vaggende bort til ei bjørk, og begynte å gnage.
Det var en kraftig gnagelyd.
Kameraet gikk...
Her var det bare å nyte tilværelsen....
Etter ca 20 minutter var bjørka gnaget helt av,
men treet hang fast lenger oppe i et større nabotre.
Beveren ga opp, foreløpig, og gikk bort til spiseplassen,
tok med seg noen småkvister, og dykket ned i hullet.
Det ble mørkt...
Jeg var lykkelig, og beveget meg hjemover, i måneskinnet....
(Fortsettelse, fra mars-09, kommer/er lenger oppe på denne siden)
Kjempefin artikkel Arve, når kommer filmen.
SvarSlettODKI