Det slår ikke feil. Når april nærmer seg slutten kommer suget etter å oppleve stemningen i gammelskogen når tiuren endelig har fått besøk av røya på leiken. Jeg drar til en liten oase der skogsmaskinene har latt barskogen stå i fred, langt inne i mine hjemtrakter i Telemark. Det koster svette, siden jeg må sykle og gå i halvannen time for å komme dit. Men det er turen verdt. Her inne høres bare naturens egne lyder.
Denne helgen unnet jeg meg to døgn på leiken. Den første morgenen oppdaget jeg at leikens sentrum overraskende nok hadde flyttet på seg i forhold til de foregående årene. Dermed fikk jeg bare glimt av tiuren. Men jeg både så og hørte røy, så etter å ha satt opp en ny kamuflasje var jeg optimist foran neste morgen. Jeg hørte fem tiurer slå inn på nattekvist. Ei røy ga også lyd fra seg.
Allerede litt over klokka 4 på søndagsmorgenen satte den ene tiuren i gang for fullt. Og det rett foran kamuflasjen min. Ikke lenge etterpå kom røyene. Jeg registerte seks røy som stimet rundt sjefstiuren. Det var et spennende skue. Røyene var klare for parring, men tiuren gjorde seg kostbar. Dermed ble det ingen parring denne morgenen.
Tekst og foto: Lars Jøran Sundsdal
Velkommen som bloggforfatter, flott innlegg fra leiken - håper du får beholde lokaliteten framover. Det er vel spesielle regler for hogst i og rundt tiurleiker? Hilsen Asbjørn
SvarSlett