Glimt fra min filmdagbok i Beverdalen, FEBRUAR-10

(Fortsettelse fra forrige blogg, jan-10, i Beveredalen)

I hele februar var det kuldegrader i Beverdalen.

Været varierte, noen dager var det solskinn, vindstille og meget kaldt.

Det var også et par dager med snøstorm.

Beverhytta i snøstorm, vilt og vakkert...

(ivertfall vakkert for meg, som kan reise hjem til ei varm stue,

når det måtte passe meg)

Kraftige vindkast i snøværet v demningen, med beverhytta i bakgrunnen.

Beverene "koste" seg nok inne i hytta...

...mens denne flaggspetten satt etpar minutter i le for vindkastene,

før han måtte videre på jakt etter mat...

Uti slutten av februar fikk jeg se de første beversporene.

Beverene hadde da vært inne siden rett før jul,

nesten 8 uker...

Like bortenfor bevergnaget fant jeg hullet under ei gran,

i kanten av isen...

Reven har lusket mye rundt i området, og snust nysgjerrig på beversporene.

Her studerer jeg revesporene oppå hytta,

og reven har tydligvis stukket snuten ned i hyttas lille luftehull...

En stille ettermiddag, etter solnedgang, satt jeg og ventet v beverhullet...

Ved hullet var det nye spor av både bever, rev og hare.

Reven er ingen trussel for en voksen bever, men han er nok litt nysgjerrig.

Når det begynte å mørkne, tente jeg lykta som jeg har montert på stativet,

og ventet på at beveren(e) skulle komme...

(Lykta har jeg bare på av og til, for å spare på batteriene)

Fullmånen reiste seg opp i øst, og lyste så sterkt at jeg kunne se sporene i snøen.

Det var en utrolig vakker stillhet, som kun ble avbrutt av et reveskrik oppe på åsen!

Ei kattugle begynte å ule langt borte...

Plutselig hørte jeg noe rasling i hullet, spennende, var det beveren?

Det ble stille noen sekunder..........så hørte jeg et plask!

Det var beveren,

som antakelig kjente lukten av det farligste og mest uberegnelige rovdyret på kloden,

mennesket!

Lukten fra meg har nok beveget seg rolig bort til hullet...

Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen