Landskapet rundt Store Urar er gold med ur og fjell i dagen. Store Urar er regulert og vannstanden var svært lav.
Men liv er det. Vi traff på 9 reinsdyrbukker i området, så selv store pattedyr klarer seg i det skrinne høyfjellsmiljøet. Reinsdyrene i området hører til den søligste villreinstammen i verden.
På sommeren når det er varmt i været finner vi ofte reinsdyrene på snøfonner. Høy temperatur og insekter er mer plagsomt for reinen.
Mye fugl er det ikke å se her inne på heia, men en flokk med fire ravner viste seg over Urevassnuten.
Orikdeer finnes det også høyt til fjels, her grønnkurle.
Perlemorsommerfugl så vi mange av, her myrperlemorvinge i parring.
Blålyng vokste spredt i området.
Fjellringvinge, Erebia pandrose, så vi spredt i området.
Fjelløvetann var ganske vanlig.
Fokklav finnes på de mest forblåste rabbene. Den tåler ikke å bli dekket av snø i lengre perioder, så den vokser vare på plasser vinden får godt tak og områdene blir snøbare det meste av vinteren.
Den karakteristiske safranlaven finnes i snøleier, og tåler godt å tilbringe vinteren under snøen.
Selv store insekter, som denne løpebilla, finnes oppe i det karrige fjellandskapet.
Trefingerurt, i blomst, var vanlig i området.
Selv skogstjerne blomstret blant musøre. Den finnes fra skjærgården til høyfjellet. Vanlig i området.
Steinskvetten hadde nå fått flygedyktige unger.
Litt nyskjerrige var de, for da vi satt oss ned for å spise kom de nærmene. Ellers var de ikke særlig samarbeidsvillige og vankslig å komme inn på for å ta bilder. Det samme gjaldt heipiplerka som også var vanlig i området.
Det er mange flotte små fjellplanter, her moselyn som vel knappt rager en halv cm over bakken.
Tettegras, vokste spredt i fuktige områder. Den er kjent for å fange insekter i de klebrige bladene for å spe på med næring.
Fjellsyre vokste spredt i området.
Bregna hestespreng vokser helst ned mellom steinene i ur. Den er den vanligste større bregnene sammen med fjellburkne i området.
Det er lemenår i fjellet, vi så 20 - 30 på turen til Urarvassnuten.
En lemen søkte tilflukt under en stein da vi passerte. Selv om det var mye lemen i området så vi ingen rovfugl. Vi så bare to fjellryper på turen.
Enkelte døde lemen fant vi også.
I snøleiene var det store mengder ekskrementer etter lemen. Det ser ut til at den spiser mye moser under snøen om vinteren. Den tørre vinteren har nok vært gunstig for dyr som lever mellom bakken og snøen vinterstid.
Ved myrer og vann var snøull et karakteristisk syn.Tekst og foto: Asbjørn Lie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar