Glimt fra min filmdagbok i Beverdalen, APRIL-2010

(Fortsettelse fra forrige blogg, i mars-2010)

I april i Beverdalen var det nesten ikke nedbør.

Det var mange fine soldager,

og i siste del av april var det mange kalde netter,

med rim om morgenen...

En av de fine og stille kveldene v beverdemningen...

Mens jeg satt å ventet på beverene,

var det bare svartrosten som brøt stillheten med sin melankolske sang...

Litt over klokken åtte kom den første beveren ut av hytta,

og lå stille i vannskorpa i ca ett minutt for å sjekke at det ikke var noe fare i nærheten...

...så svømte han mot en av spiseplassene,

ofte dit han sist spiste når han var ute...

Ti minutt senere kom den andre beveren ut av hytta,

og svømte forbi ei kvinand.

Beverene var ute hele natta.

Det ble mørkt, og jeg dro hjem...

Tidlig neste morgen var jeg på plass igjen.

Et svakt vindrag fra vest gjorde at jeg snek meg inn mot dammen fra øst.

Det så ut til å bli en flott vårdag igjen...

Kvinandparet var der, og hannen var i fullt vårspill...

Disse snøflekkene på beverhytta forsvant iløpet av dagen...

Beverene har vært ute hele natta,

og ved soloppgang nærmer det seg sengetid for dem...

Beverene snuste litt på hverandre, før den ene svømte videre...

...og bort der en TREDJE bever satt!!!

Så i løpet av våren har det altså kommet enda en bever!

Fantastisk!

Etter størrelsen å bedømme, så så det ut til at alle tre beverene var tre år gamle.

Bevere tåler sjelden at andre bevere kommer inn på deres territorie,

så disse beverene er nok i nær slekt, kanskje søsken?

Den ene beveren begynte å gni seg i øynene,

antakelig trett etter ei lang natt...

...og fortsatte med å rake, klø og stelle pelsen på magen,

sikkert go og mett etter å ha spist hele natta...

...å maserte seg litt på sin venstre albue,

og etterpå den høyre albue.

Så speilet han seg litt i vannet,

før han svømte bort til de to andre...

Alle tre beverene satt i sammen å spiste...

Det er vanskelig å bestemme kjønn på bevere,

men jeg håpet ikke det var tre hanner, eller tre hunner.

Uansett om de er søsken, så er bevere en av de svært få dyrearter

som kan tåle innavl i et ledd eller to.

Så jeg hadde et håp om at det kunne dukke opp etpar små

lettflytende beverunger senere i sommer.....

Beverene la etterhvert på svøm mot hytta, og dykket.

Så var det noen timer med søvn...

En flokk med gjesser fløy over Beverdalen, fra sør, mot nord...

En morgen jeg kom, så jeg to av beverene dykke opp og ned i et vannhull,

og hver gang kom de opp med jordklumper mellom hendene og haken.

Det så ut til å være noen røtter de likte...

En grytidlig morgen, før soloppgang,

spilte denne tiuren på åstoppen i østenden av Beverdalen...

En kveld etter solnedgang satt rødstrupen på ei grein å kikket ned på beveren...

En morgen, i slutten av april, satt den ene beveren til høyre for hytta å spiste...

...men han begynte å snuse opp i lufta.

Jeg skjønte hvorfor.

Et svakt vindrag gikk FRA meg og MOT beveren...

...og beveren gled rolig ut i vannet....og plaska med halen!

Det er et signal til de andre om at det er en fare i nærheten.

Noen sekunder etterpå plasket de to andre også, og dykket.

Men hadde beverene kjent meg,

så hadde de kommet å håndhilst på meg.....

Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen