Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen
Oktober i Beverdalen begynte med etpar dager med kraftig regn...
I den gamle dammen flommet vannet godt over demningen...
Demningen er meget solid,
så det var ingen fare for at den skulle briste...
Dammen ble dekket av skum pga et fossefall i bekken som fører inn/ned til dammen...
Stri strøm påvei inn i dammen...
Lenger nede i Beverdalen, i tjønna, var vannstanden ca 1.m over det normale...
Men oppe i den nye dammen hadde vannet revet vekk litt av toppen av demningen.
En så ny demning har ikke "satt seg" helt...
Regnet plasket ned i dammen, og høstløvet pakket seg mer og mer...
Neste dag klarnet det opp,
og noe av fukten henger igjen i Beverdalen...
...og et trolsk tåkelag hvilte over elgskogen...
Det ble endel fine dager lenger uti oktober,
og i den nye dammen lå det endel løvtrær som har blitt feldt tidligere,
og greinene er gnaget av og fraktet til matlageret under vann foran hytta...
En av de to store ospene som er feldt, flyter mitt i dammen...
Enden av ei stor bjørk som er feldt.
Greinene, og det meste av barken, er gnaget av...
Et bjørkeblad klamrer seg til stammen på sitt modertre,
som enda står oppreist, på ca 1.m dyp...
En kjøttmeis hoppet rundt på en ospestokk som var skrelt fri for bark av beverene...
Hytta ble stadig større, og beverene kunne jeg av og til høre
når jeg gikk forsiktig fram til hytta, og lyttet...
Men dagene ble såpass korte at jeg så sjelden beverene i dagslyset,
så jeg måtte sitte utover kvelden, med lykta, og vente...
Klokken åtte dukket den første beveren opp.
Her strekker han seg etter en grein på en feldt osp...
Karlsonvogna blinket lydløst over Beverdalen,
mens jeg satt i min gode stol, med reinsdyrskinnet, å nøt tilværelsen...
Enda en bever dukket opp, og satte seg oppå en av de store ospestammene
å gnagde, spiste og smattet...
Det var rundt null grader, og en svak issnerk singlet i de små bølgene fra beverene.
Den tredje beveren satt borte ved demningen, etter lyden og bedømme...
Månen reiste seg sakte opp i sørøst, omkranset av blinkende stjerner.
Beverenes gnaging var eneste lyd jeg hørte i Beverdalen denne vakre kvelden....
Arve.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar