Vinterkulde og tid for foring av fugl

Dompap hunn og grønnfink hunn (høyre) på foringsplassen til zoologisk forening i Snikkedalen for noen år siden.
Solsikkefrø passer bra for mange arter, gråspurv hann er kanskje mindre vanlig på foringsplassen. Pilfin og grønnfink i bakkgrunnen.

Grønnsisik hann, flankert av to kjerenbitere,

Her har det dukket opp en bokfink hann blant kjernebiterene. De fleste bokfinkene trekker, noen enkelte fugl frister tilværelsen hos oss om vinteren, og da er foringsplassene gode å ha.

Foringsplassen er en god anledning til å få se kjerenbitere på nært hold. Den er blitt ganske vanlig, men er sky og lett å overse. Sangen er heller ikke mye å skryte av.

Stilstudie.

Den mindre fargerike er en årsunge.

Kjøttmeis og blåmeis på meiseboller. Disse to treffer du på de fleste foringsplasser.

Pilfink, en art som trives i kulturlandslapet med dyrka mark. Den er blitt stadig vanligere de siste årene. Gråspurvens nærmeste slektning.

Spettmeis henter frø , som den gjerne gjemmer vekk, hamstrer i nærheten. Sikrer mat i gode tider - det kan være greit i dårligere tider seinere på vinteren.
Tekst og foto: Asbjørn Lie