Helgen 21-24 januar 2011 tok vi fly fra Kjevik til Værnes for å prøve ut KONGEØRN-FOTOSAFARIEN til Svein Wik. Dette var faktisk en 45-årsgave fra Beate til Olav, som vi ble med på begge to. Vi ble hentet med bil på flyplassen av en koselig Svein Wik, som kjørte oss i retning Meråker. Ved en gård i Meådal skiftet vi over til snøscooter som raskt brakte oss opp til den lille røde koia som skulle bli vårt head quarter de neste dagene. Grytidlig neste morgen gikk vi de 250 metrene i stummende mørke fra koia til fotoskjulet (foto under). Åtene som var lagt ut noen dager før, var snødd ned, så vi måtte spa dem fram i ly av mørket før det lysnet av dag. Vi la også ut nye åter (et rådyr og en rødrev) (foto over).
Fotoskjulet var meget komfortabelt, med gassvarmeovn og ny do i eget rom. Det var romslig plass til å legge seg på gulvet for å sove litt. Åtene lå i snåen på kammen framfor skjulet, med glissen fjellskog som bakgrunn.
DEn første dagen snødde det noe helt utrolig mye! Ingen kongeørner kom ned på åtet, bare 2 kråker i toppen av en furu. Etter en lang dag med intens venting og speiding etter ørner og annet, måtte vi tusle slukøret tilbake til koia i mørket om kvelden.
Umulig å ikke kose seg i denne koia! Her er det meste uforandret de siste 100 år. I vedskjulet var en generator så vi kunne få strøm inn i koia til å lade batterier.
Vi sto opp halv seks de neste 2 morgenene også, for å være på plass i fotoskjulet til halv syv, mens det ennå var mørkt ute. Den andre dagen hadde mildværet gjort snøværet om til regn, og det regna og surkla og blåste hele dagen. Ingen ørner.
Tredje dag løyet vinden og regnet, og plutselig hørte vi en intens skrikelyd som hørtes ut som en rovfugl! vi hadde aldri hørt lyden til en kongeørn før, så vi var veldig spente da lyden økte i styrke! Og plutselig, lydløst og umerkelig, satt en ung kongeørn på rådyråtet vårt! Den kommuniserte i ett sett med foreldrene som satt i furutrærne rundt. Den spiste og kaklet i ett sett - vi hadde aldri forventet oss noe sånt! etter omtrent 1,5 timers kaklekonsert var tydeligvis frokosten unnagjort og ørnene forvant. Men vi hørte dem lenger borte utover dagen, men de kom ikke tilbake på åtet mens vi var der. På ettermiddagen ble vi hentet med snøscooter og fløy hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar