Grått ekorn fra Nord-Amerika er innført til Storbrittania, og har spredt seg til store områder der de konkurrerer ut rødt ekorn. Grått ekorn finnes overalt i Londons parker og kirkegårder, der de håndmates av mennesker.
Vi besøkte en gammel kirkegård vest i London, som ble bombet under krigen. Gravstenene står på kryss og tvers. Her er det mange mennesker som mater ekornene, så de er vant til å hente nøtter fra hånda. Det store sykehuset i bakgrunnen har et vandrefalkreir på taket som overvåkes med webkamera av en frivillig vandrefalkgruppe i London.
Vi besøkte London i påsken 2011, som var 20-25 april 2011. Det var en nydelig tid å besøke London på, - masse blomster overalt! Og kjempevarmt! Faktisk var London den varmeste byen i Europa i påsken! 
Svartkråker var det mange av i Hyde park og Kensington gardens. Vi så at en svartkråke angrep et ekorn oppe i et tre. Ekornet klatra for livet rundt stammen og greinene. Til slutt klarte svartkråka å nappe løs en hårdusk fra ekornet, og da var den fornøyd!
Vettskremt ekorn klatrer vekk fra mobbe-kråka!
Plutselig oppdaget vi et ekorn høyt, høyt oppe på en syltynn kvist (over). Hvis det faller ned, vil det slå seg ihjel. Men ekornet virket ikke skvetten.
Det ville ha tak i de ytterste, ferske bladskuddene.
Hvordan skal jeg få tak i de deilige bladskuddene der borte?
Hvis jeg bare klarer å bøye ned denne kvisten, og flytte meg litt nedover...
Ekorn har bare 4 fingre på hver hånd, de har "mistet" tommelen som er blitt bare en liten kul. Men de 4 fingrene fungerer utmerket som hånd, og ekornet strekker seg fram og får tak i kvisten med de fristende skuddene.
så sitter ekornet kun på bakbeina og knasker i seg ferske, saftige bladskudd som den holder med hendene! Et plutselig vindkast der, og den ville mistet balansen! Utrolig!
Over: kattugle-mamma/pappa sitter høyt oppi et tre i Hyde park, og passer på sine 3 unger som sitter høyere opp i det samme treet. Under ser du 2 av kattugle-ungene ved siden av hverandre på en grein. De er skikkelig langt oppe, så bildene ble ikke bra uten telelinse.
Foto: Olav Didriksen og Beate Strøm JohansenTekst: Beate Strøm Johansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar