Ugler er fasinerende, denne kom vi over på en mur i kulturlandskapet.
Kirkeugla på størrelse med ei perleugle, finnes ofte i tilknytning til gamle ruiner og bygninger i et åpnere kulturlandskap.
Den finnes helt nord til Danmark, men der er den sterkt truet. Den er delvis dagaktiv, og er derfor mulig å få øya på, spesielt i kveldinga. Vi hørte også dverghornugle på turen, men da var det mørkt som i en sekk.
Skjæregjøk, en gjøkefugl som legger egg i skjærereir og overlater oppforingen av ungene til disse.
Akkurat som hos vår hjemmelige gjøk lever den av hårete og piggete larver og insekter.
Blåskjære, en vanlig fugl ekstremadura.
Vi så ofte flokker på 5-10 fugl.
Ofte var de borte like fort som de dukket opp.
Melt til vi traff på denne flokken i en furskog.
Litt brød gjorde underverker!
Kanskje var de vant til å bli matet på denne parkeringsplassen oppe i fjellene.
Er det noe mer å hale her tro?
Alltid moro å fugl tett innpå.
Blåskjære stod høyt på ønskelista.
I Europa finnes den i Spania, ellers må du helt til Øst-Asia for å finne den.
Extremadura i slutten av mars 2011.
En flokk med seks svartbuksandhøner over et steppelandskap og beitelandskap. Det var eneste gang vi så dem på en ukestur i Extremadura i mars april 2011.
Lever i steppe og ørkenområder i Sør-Europa og Nord-Afrika. 
Dvergtrappe hann. 
Denne fikk vi øye på i en veikant på en humpete grusvei i et steppelikt landskap. Kulturlandskap.
Ikke så lett å få øye i den tørre vegetasjonen.
Det er tidlig vår og sikkert tid for å finne seg ei høne.
Kanskje ikke så ulikt leik hos hønsefugl?
Et stilstudie av en flygende hann fra en annen lokalitet.
Lett kjennelig, hunnfuglen var mer kamuflasjefarget akkurat som våre hønsefugl.
På en reise i Extremadura i Spania våren 2011 fikk vi flere ganger oppleve stortrappe. En fantisk flott fugl .
Det er store fugl med vekter opptil 17 kg, en av Europas største fugler.
På 1800-tallet hekket den også i Sør-Sverige og Danmark. Den er gått kraftig tilbake i hele Europa, men finnes enda i Tyskland.
Størst er nok sjensen å få se den i Spania som de største bestandene.
Her i et åpent jodbruks/steppelandskap.
Tankene går mot sydligere og varmere land nå i disse tider med snø og slaps.
Pausen er over tid for ei ny økt på åta.
Tidligere trodda man at hønsehauken bare jaktet levende bytte. Etter hvert har mange naturfotografer erfart at de også går på åtsler!
Etter et godt måltid vendte hønsehauken tilbake til sin sitteplass.
Rengjøring av nebbet.
Snuoperasjon.
Før den gled videre inn i skogen og ble borte!
Den vender nok tilbake, til glede for kamuflasjeteltets eier. Takk for en flott formiddag ved åta - Arvid A.
