Et litt for nært møte med elgkua :)

Det var den 24. november høsten 2012. Været var guffent, og jeg var å oppe rotet rundt i bymarka for å fange tåka på bildebrikken min.. Hundene var på frifot over alle hauger, da jeg plutselig hørte en traskende lyd bak meg. Jeg snudde meg å så kua i øynene. Hun kom labbene ned mot meg. Blanding av nysgjerrighet og skepsis skapte kommunikasjons bobblen vi befant oss i (og kanskje fra hennes side en ørliten følelse av teritoriums behov). Nå var det ikke mer en ti meter i mellom oss, og jeg klarte ikke å la være å trykke på kameraets "elgku fanget på bildebrikke" knappen. Plutselig var hundene tilbake og bulldog (datter-hunden) som nok trodde hun kunne jage elgkua, som hun har jaget rådyr før, lærte noe nytt i dag.. elgkua løp rundt og skulle ta de begge to.. Jeg fikk roet hundene og prøvde å snakke vett i kua..noe som funket sån tålig en liten stund (det var jo ikke bare hundene sin skyld at kua klikka i vinkel, jeg måtte selvsakt knipse noen flere bilder med elgen på fem til seks meters avstand. Denne "knipsinga" irriterte nok kua en god del). Alt endte med at jeg ikke turde å ta noen flere bilder, og skulle til å liste meg rolig bort fra situasjonen. Jeg snudde ryggen til elgkua ikke mer en ett par sekund, da jeg hørte trampene løping bak meg.. elgkua var på god vei mot meg. I det jeg tenkte at "nå blir jeg trampet ferdig begravd" løftet jeg armene høyt og brølte panisk det jeg hadde. De skrike hørtes nok gjennom hele bymarka den ettermiddagen. Den kunne ikke hvert mer en to meter fra meg, da den skvatt til og snudde. Det jeg husker best var de strie hårene på snuten som ble veldig tydelige og klare, og det gjennom ett par brilleglass som ble møt med høy latter hos Lauland opptikker. Jeg kikket meg over skuldrene en del ganger på vei hjem :) nok adrenalin kick for denne dagen :) 

Her var kua ikke mer en fem til seks meter fra meg, før jeg fikk snakket høyt og strengt slik at den stoppet. Puh!!