Foto: Asbjørn LieUng vandrefalk har fått hjelp i Vennesla. En fugl falt i elva i Vennesla, fikk karret seg til land og vaglet seg opp på en stein. Der ble den sittende i et par timer før den ble tatt hånd om. Det viste seg at den var veldig mager. Den ble derfor foret opp med kyllinger og ferskt kjøtt.
Foto: Svein Almedal
Hjelperen skulle ut på reise så han kontaktet Agder naturmuseum for råd og hjelp. Vi tok kontakt med Runar Jåbekk i Norsk Ornitologisk Forening som driver mottak for skadde rovfugl. De hadde ikke muligheter nå, så vi tok videre kontakt med Svein Almedal i Åseral. Han hadde et tomt hønsehus og gode muligheter for å ta seg av fuglen.
Jeg fikk tilbakemelding fra Svein 8. august: "Litt om hvordan ting gikk: Tok mål og vekt når jeg fikk pasienten i hus, sjekka best jeg kunne vingene og fuglen ellers for brudd. Vingelengde på 310 mm (fra vingeknoken og ut) og vekt på 535 gram avslørte at det var en underernært hann. Hvis den nå bare ville spise.. En flat trestubbe midt i rommet (hønsehuset) fungerte som ribbeplass og spisebord. Litt bortenfor et fat med rent og friskt vann. Prøvde å gi den kyllingfilet først, men den virka ikke særlig interessert. Jeg hadde fått råd om at den trengte kalk fra fuglebein, derfor fikk jeg tak i kyllinger og duer som ble servert nykverka og blodferske. Den ville ha matro, jeg fikk aldri lov å se på når den spiste, men når jeg trakk meg stille vekk og kom tilbake en times tid senere var det fjør spredd rundt i rommet og nokså rotete på bordet. I samråd med fylkesledelsen i NOF slapp jeg falken etter 10 dager, den virket da frisk og rask, hadde fått i seg mye mat og hadde drivd litt flyvetrening mellom vaglene i hønsehuset. Det var en stor og spesiell opplevelse å få være i nærheten av fuglen, glede seg over at den fikk i seg mat, og ikke minst når den fikk friheten - kunne se hvor fint den fløy avgårde, hvordan den manøvrerte elegant forbi den første kråkeflokken som ønska den uvelkommen tilbake, vant høyde og svingte ut av syne. Hilsen Svein Almedal".
Sluttmerknad: Du skal generelt ikke ta med deg unger av fugler og dyr som du finner i naturen. Foreldren har ikke forlatt dem, de er gjerne i nærheten eller ete for å sanke mat. Naturen klarer seg som regel best selv. Tilfellet med vandrefalken og figgsvinene er unntak!
Hilsen Asbjørn Lie
Foto: Svein AlmedalHjelperen skulle ut på reise så han kontaktet Agder naturmuseum for råd og hjelp. Vi tok kontakt med Runar Jåbekk i Norsk Ornitologisk Forening som driver mottak for skadde rovfugl. De hadde ikke muligheter nå, så vi tok videre kontakt med Svein Almedal i Åseral. Han hadde et tomt hønsehus og gode muligheter for å ta seg av fuglen.
Jeg fikk tilbakemelding fra Svein 8. august: "Litt om hvordan ting gikk: Tok mål og vekt når jeg fikk pasienten i hus, sjekka best jeg kunne vingene og fuglen ellers for brudd. Vingelengde på 310 mm (fra vingeknoken og ut) og vekt på 535 gram avslørte at det var en underernært hann. Hvis den nå bare ville spise.. En flat trestubbe midt i rommet (hønsehuset) fungerte som ribbeplass og spisebord. Litt bortenfor et fat med rent og friskt vann. Prøvde å gi den kyllingfilet først, men den virka ikke særlig interessert. Jeg hadde fått råd om at den trengte kalk fra fuglebein, derfor fikk jeg tak i kyllinger og duer som ble servert nykverka og blodferske. Den ville ha matro, jeg fikk aldri lov å se på når den spiste, men når jeg trakk meg stille vekk og kom tilbake en times tid senere var det fjør spredd rundt i rommet og nokså rotete på bordet. I samråd med fylkesledelsen i NOF slapp jeg falken etter 10 dager, den virket da frisk og rask, hadde fått i seg mye mat og hadde drivd litt flyvetrening mellom vaglene i hønsehuset. Det var en stor og spesiell opplevelse å få være i nærheten av fuglen, glede seg over at den fikk i seg mat, og ikke minst når den fikk friheten - kunne se hvor fint den fløy avgårde, hvordan den manøvrerte elegant forbi den første kråkeflokken som ønska den uvelkommen tilbake, vant høyde og svingte ut av syne. Hilsen Svein Almedal".
Sluttmerknad: Du skal generelt ikke ta med deg unger av fugler og dyr som du finner i naturen. Foreldren har ikke forlatt dem, de er gjerne i nærheten eller ete for å sanke mat. Naturen klarer seg som regel best selv. Tilfellet med vandrefalken og figgsvinene er unntak!
Hilsen Asbjørn Lie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar