Artsobservasjoner

tirsdag 30. november 2010

Glimt fra min filmdagbok i Beverdalen, JULI-10

Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen

Været i Beverdalen i juli var nokså normal, imotsetning til i juni,
som var meget tørr...

Tjønna i Beverdalen en varm julikveld med de store mosekledde steinblokkene.
Beverhytta ligger mellom en av steinene og ei av de store granene...

En ung rødstrupe (tror jeg) stoppet etpar sekunder å kikket på meg,
før han fløy videre på matjakt...

Beveren svømte rolig forbi meg, meget nærme, i en av kanalene...
Her var jeg heldig med det svake vindraget, så beveren kjente ikke lukta mi.
Beveren har et tålig godt nærsyn, men ser dårlig på avstand.
Beverens hørsel er god, men filmkameraet er lydløst.
Så her klaffet alt, slik at jeg ikke ble oppdaget...

En tidlig julimorgen hviler skodden over Beverdalen...

Granåsen i silhuett mot den mystiske fullmånen...

Noen kraftige regnbyger i sol skapte en vakker regnbue...


Beveren i en av de kraftige regnbygene...

Naturens eget kunstverk, regnbuen...

Oppe i den ene dammen, på selve beverhytta, satt en rev å kikka etter mus.
Jeg så ofte mus på og ved beverhyttene, for beverhyttene gir god
beskyttelse for musa, mot både rovdyr, vær og vind...

Reven ses oppå beverhyttas høyre side.
Reven har tydligvis oppdaget beverhyttas hybelboere, musefamilien...

En av beverene påvei fra en spiseplass til en annen.
Beverens liv på sommeren er meget rolig,
og består i nesten bare spising, pelsstell og soving...

En stor buorm.
Tror det er den samme ormen jeg så her flere ganger denne sommeren.
Han beveget seg sakte og tålmodig langs vannkanten.
Buormen trives godt i og ved tjønn og beverdammer,
der det er mye smådyr den lever av...

Fiskeørna hekket etpar km øst for Beverdalen,
men jeg så dem seile over tjønna her etpar ganger.
Jeg satt aldri i kamuflasje, fordi da er jeg friere til å bevege meg
rundt tjønna iforhold til vindretning, lysforhold og eventuelt hvor beverene er.
Derfor turde ikke ørna å fiske her når hun så meg...

Fiskeørnreiret, etpar km øst for Beverdalen.
En nesten utvokst kylling sitter på reirekanten...

Hvis beveren oppdager en fare, feks menneskelukt,
så slår han ofte halen i vannet for å varsle de andre beverene.
Samtidig så gir det et signal til "rovdyret" om at "det" er oppdaget...

Først reiser beveren halen lynraskt opp...

...og slår den kraftig ned i vannet...

...og dykker...

...og sparker ifra med beina...


...og forsvinner!

Ps....Jeg skal vise film med fortelling om denne historien fra Beverdalen
i Agder Naturmuseum tirsdag 7.desember kl.18:30...

De som er meget tålmodige og interresert i dyr, fugler, vær og vind i en beverlokalitet,
er hjertlig velkommen for å se og høre om "Livet i Beverdalen"

Arve...






Ingen kommentarer: