NZFs Barnegruppe var så heldige å få 16 dekapiterte villsauhodeskaller fra Bragdøya kystlag, hentet på slakter Eide i Lillesand i høstferien i uke 40. Tusen takk til Gisle som hentet dem og leverte dem i sort sekk godt merket på naturmuseets fryserom! Beate kokte 14 av hodene en dag i uka etter. Det var kun plass til 14 sauehoder i den største gryta på museet. Det ble kokt over gassbluss. Selv om vi hadde varmt vann fra springen oppi gryta, så tok det hele dagen over gassflammen før det kokte opp. Beate måtte bort på museet for å stenge av gassen kl 21 om kvelden. Da hadde det nok kokt litt lenge, for hodeskallene gikk lett fra hverandre i knokkelsømmene da vi skulle renske dem uka etter.
Det var litt av et prosjekt å få kokt så mange, store hodeskaller. Da de var ferdige avkjølt dagen etter koking, tok Beate dem opp og la dem til avrenning rundt sluket i gulvet på slakterrommet på museet. Her tok hun av det grøvste av pels, hud og store kjøttklumper. Så ble hodene fordelt i 3 pappesker med plast i bunn, merket, og satt på fryserommet. Deretter mått Roar og Beate bære hele den digre kjelen med "velduftende" kokevann ut gjennom museet, rundt forbi Ridehuset helt til skogen der vi helte gørra ut. Det var veldig tungt. Deretter måtte Beate rengjøre den svære gryta.
Det var veldig gøy at det kom så mange som 5 barn og 5 voksne på høstens første hodeskallerensing. Det gikk uventet raskt å rense dem, faktisk bare 1,5 time. Alle fikk med seg sin hodeskalle hjem samme kveld. Hjemme kunne de som ville, feste på underkjevene eller lime deler sammen etter ønske.
En pent renset hodeskalle må da bli den flotteste julegave til den som har alt?
Nå venter Beate spent på at barn og ungdom snart tar initiativ til flere hodeskalle-kvelder på museet!!! Naturmuseet hadde blitt glad for å få frigjort plassen i det overfylte fryserommet.
Det var litt av et prosjekt å få kokt så mange, store hodeskaller. Da de var ferdige avkjølt dagen etter koking, tok Beate dem opp og la dem til avrenning rundt sluket i gulvet på slakterrommet på museet. Her tok hun av det grøvste av pels, hud og store kjøttklumper. Så ble hodene fordelt i 3 pappesker med plast i bunn, merket, og satt på fryserommet. Deretter mått Roar og Beate bære hele den digre kjelen med "velduftende" kokevann ut gjennom museet, rundt forbi Ridehuset helt til skogen der vi helte gørra ut. Det var veldig tungt. Deretter måtte Beate rengjøre den svære gryta.
Det var veldig gøy at det kom så mange som 5 barn og 5 voksne på høstens første hodeskallerensing. Det gikk uventet raskt å rense dem, faktisk bare 1,5 time. Alle fikk med seg sin hodeskalle hjem samme kveld. Hjemme kunne de som ville, feste på underkjevene eller lime deler sammen etter ønske.En pent renset hodeskalle må da bli den flotteste julegave til den som har alt?
Nå venter Beate spent på at barn og ungdom snart tar initiativ til flere hodeskalle-kvelder på museet!!! Naturmuseet hadde blitt glad for å få frigjort plassen i det overfylte fryserommet.Neste uke, tirsdag 23. november, er det satt opp juleavslutning i Barnegruppa på museet. Da foreslår Beate at vi heller tar en vanlig hodeskalle-rensekveld. Det er viktig at Beate får vite hvor mange som kommer senest dagen før (før kl 1430), fordi skallene må tas ut av fryserommet en dag i forveien. Det er også viktig at barna ikke er for små (helst over 10 år), og at de har følge med en voksen som kan hjelpe sitt barn.
Da sees vi tirsdag 23 . november kl 1800 på naturmuseet?
tekst: Beate Strøm Johansen
tekst: Beate Strøm Johansen
foto: Trond Johansson med frue.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar