Fortsetter fra forrige blogg, april-2010 i Beverdalen...
Mai i Beverdalen begynte med mye fint vær.
Sol, vindstille og kaldt.
Sola på vei ned en stille og fin maikveld.
Jeg er på vei fra tjønna nede i dalen (ses på bildet)
og opp til beverene i beverdammen. (til venstre for meg, utenfor for bildet)
Og i dammen satt alle tre beverene å spiste bark av en bjørkestokk...
MEN...nede i tjønna på myrtorvene, samme kveld, satt en annen bever!
Nå var det plutselig fire bevere i Beverdalen...
Og ikke nok med det, for ti minutter senere dukket det opp enda en bever!!!
Fem bevere i Beverdalen!!!
Spennende.
Hvor kom disse fra?
Når kom de til dalen?
Den ene var mye større enn den andre.
Kunne se ut som en ung mor og en ettåring.
Etter å ha tenkt meg litt om, så tror jeg det er disse to jeg har sett
i et større vann halvannen km sørøst for Beverdalen...
Neste morgen var jeg tidlig inne for å se igjen.
Det var fortsatt kalde, men fine dager, som her, med rim på bjørkeskuddene...
Joda, på myrtorvene, i tjønnkanten, satt de to "nyankomne" å spiste...
Nå var jeg spent på om de tre andre beverene visste om disse to "inntrengerene"
eller om de alle fem var i slekt, og da kjenner hverandre?
Stokkanda kom nokså nærme den ene beveren,
men de brydde seg ikke om hverandre...
Jeg beverget meg opp til beverdammen, og der var alle tre beverene,
antakelig uvitende om de to andre beverene nede i tjønna...
Noen dager senere så jeg en tendens til at de tre beverene var mindre i beverdammen,
og oftere og oftere nede i tjønna der de dykket etter "godsaker" i tjønnbunnen...
Her sitter en av de tre beverene i en av kanalene ved tjønna.
Nå fikk jeg mistanke om at de to "nye" beverene hadde trukket seg vekk,
for jeg så dem ikke lenger.
De har nok etter noen dager her, skjønt at Beverdalen var opptatt...
De tre beverene "eier" nok hele Beverdalen.
Beveren er et av de pattedyrene som er meget territoriehevdene...
I den gamle dammen, lenger oppe i Beverdalen, var beverene innom av og til,
antakelig for å holde sine luktmarkeringer ved like,
i forhold til eventuelle inntrengere...
Et ekorn satt i kveldsola oppe i ei av de store granene...
Jeg og Peter Valeur hadde oss enda en skogstur,
og praten handlet selfølgelig om bever...
Peter forteller og forklarer ivrig om beverens atferd og historie her på Sørlandet...
Peter tok med seg et preparert beverskinn, som jeg fikk,
og det er perfekt å bruke som sitteunderlag.
Peter fortelle videre at beveren aldri blir våt helt inne på huden,
fordi det er så mye som 12.tusen hår pr.cm2 og 24.tusen bunnullhår pr.cm2!!!
Peter har vært endel i tv og radio opp igjennom årene, i forbindelse med bever.
Han har også stått bak bla. beverdelen i den flotte norske bokserien om
NORGES DYR.
De siste par årene har jeg ofte grublet på ting inne i Beverdalen,
og da har jeg ringt Peter, som med stor glede har gitt meg svar,
og samtidig følger ivrig med på åssen det går inne i Beverdalen...
Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen
Radarparet Lizzy og Odd Kindberg på Tjomsemoen. Ti heiloer i teleskopet, masse finker mest bokfink, bjørkefing og en stor flokk tornirisk.
Mest spennende i søkeren, ei rå med to kje.
Hva er det som rører der borte?
Best å søke tilflukt i kantskogen mot Søgneelva.
Ravnerop over Ørnefjell i Bykle 29. september 2010
Ravnen mobbet en rovfugl.
En hauk, hønsehauk må det være på størrelsen sammenlignet med ravnen.
Paret seiler videre, kanskje ravnen kunne vært et bytte for hauken. Ravnen er en mesterflyger og har ingen problemer med å navigere unna.
Tekst og foto Olav Didriksen
Grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima, fotografert ved Randholmvågen på Østre Randøya 29. juni 2006, godt kamuflert i strannkvann.
På voksne individer rekker vingene godt utenfor bakkroppspissen. Gresspoppene er lett å høre nå tidlig høst. Den er vel forholdsvis vanlig? Det fins en annen spesiell løvgresshoppe på øya, sivgresshpppe, nede i havsivakssumpen sørøst på øya - der ble den funnet av Kai Berggren for første gang i Vest-Agder. Den skal jeg dra ut for å fotografere en dag. Den "synger så "høyt" at en trenger ultralyddetektor for å høre den. Løvgesshoppene har lengre antenner enn kroppen. 8 arter i Norge.
Etter litt kræling i kratt og sånn satt jeg bak en fjellknatt, og de hadde sollyset rett i ansiktet, 
Etter lang stund ble den størte lei av og ligge i vannskorpa, så den tok noen turer
Tekst og foto. Olav Didriksen
Spurvehauke på ei nyopptint kråke på Agder naturmuseum. Vingeskader tar lang tid å lege, fuglen trenger mest mulig ro. Roar Solheim testet hvordan den fløy i et større rom på museet, men konkluderte med at den enda trengte tid, kanskje 14 dager. Vi forsøkte å legge inn ei rotte til den, men det falt ikke i smak - så jeg kontaktet Jarle Torkildsen på NaturExpo som kunne avse ei kråke. Spurvehauken er fuglejeger så den begynte å plukke kråka med ei gang.
Noen av Hettemåkene trekker sørover,men mange overvintrer også.
Tekst og foto. Olav Didriksen
Det er høst, 27. september 2008 i Kjosbukta naturreservat. En flokk med gråhegrer har samlet seg. En del trekker ut av landet.
Men mange frister også vinteren her hjemme. Kalde vintre som sist vinter kan gå hardt utover de overvintrende hegrene.
Fiskende hegre i Kjosbukta.
