Er oteren kommet tilbake til Sørlandet?

Ludi er den snille, lærevillige hunnoteren i Dyreparken i Kristiansand. Hun har lært å klappe til publikum for å få fisk. Søndag 27. februar 2011 klappet hun litt til ære for oss få frammøtte.

Oter har svømmehud mellom alle fingre og tær. Det har ikke mink. Bever har bare svømmehud på bakfoten.
Hvem av dere lesere kan se forskjell på en oter, mink og bever? På nært hold på land er det ikke så vanskelig, men når man ser et dyr som svømmer i sjøen langt unna, er det ikke like lett å artsbestemme. Det er stadig noen som sier de har sett oter i sørlandskjærgården de siste årene, men ingen av observasjonene er verifisert, så vidt jeg vet. Vi trenger foto av dyret eller av sportegn (med målestokk), evnt innsamling av lort. Herved er publikum utfordret til å registrere mulig oter på sørlandet! Nå vinterstid er det supre forhold for sportegn!

Oter er en fiskespesialist med spisse tenner, men spiser også krabber og frosk og litt annen kjøttmat. Her i dyreparken fikk den regnbueørret. Oter spiser fiskens hode først, og tygger maten med åpen munn. Legg merke til det store feltet med hvit pels i brystet. Mink har aldri så mye hvitt i brystet.

Oterne i Dyreparken hadde laget flere sklier og tunneller i snøen. Oter er omtrent dobbelt så stor som en mink, og oterens tyngre kropp vil derfor oftere lage en renne i løssnøen. Bredden på oterens sklier og ganger er 15-20 cm i bredden, mens minken har 7-10 cm bredde. Fotavtrykket til oter har svømmehud mellom tærne (ikke alltid så lett å se), det har ikke mink. Tips: legg en vanlig fyrstikkeske over fotavtrykket. Hvis tærne i fotsporet går utenfor fyrstikkesken, er det oter. Minkens føtter er så små at fotsporet får plass innenfor omrisset av en fyrstikkeske.

Det bor 3 otere i Dyreparken i Kristiansand for tiden. Hunnen og den ene hannen var søte sammen! Det anbefales en vintertur til Dyreparken for å se disse skjønne dyrene. Oterne får fisk etter at foringen i Nordisk Villmark kl 13 er ferdig.

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen

LØVER BRUKER HVERANDRE SOM KRAKK!

Søndag 27. februar dro vi til Dyreparken i Kristiansand. Kl 1215 fores løvene utendørs. I dag ble et hestebein hengt opp i et tau ganske høyt over bakken. Løvene stirret opp på det fristende kjøttet med stor interesse. Ville de klare å hoppe opp?

Avstanden ble nøye vurdert. Deretter ble de enige seg imellom hvem som skulle prøve seg først.

Førstemann hoppet opp og fikk tak i hestebeinet med tenner og klør.
Men det var tungt å både bite av kjøtt og holde seg fast samtidig. Flere av løvene forsøkte etter tur.

Da stilte en av løvene seg rett under den løven som hang der, sånn at den fikk fotfeste mot ryggen til løven på bakken. Akkurat som om den skulle støtte beina på en krakk!

Det var ikke så lenge av gangen at hver løve klarte å henge på hestefoten, selv med fotstøtte. Når hestefoten ble ledig, ble den straks vurdert av en gjeng entusiaster!

Nam! Nam!

Fascinerende å se de digre, tunge kattene hoppe opp såpass høyt og henge og dingle ute i snøen!

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen

Fjæreplyttene på Ulveskjæra i Søgne

Ytterst i søgneskjærgården ligger Ulveskjæra, noen værharde fjellknauser. Dette er rasteplass for hardhausen fjæreplytten. Her koser den seg i kulde og sjøsprøyt på trekket vår og høst.
Når været er bra tar vi turen ut for å oppleve denne vaderfuglen. Vi er 3 stykker, båtfører
Helge- kjentmann Reidar og fotograf Odd. Vi må langt inn for å få bilder, det krever maks vær og båtvante folk. Bildene er fra feb 2011.

Flokken fortar ofte raske utflukter, da er hele flokken på vingene.

Plyttene koser seg på iskappa på Ulveskjæret.

Denne er fargemerket, fra Sverige kom det raskt svar at den var merket på Svenskekysten.

Et lite solstreif og det var bare å la kamera gå på "high speed"og håpe det beste.

Tung pusting bak oss og draugen dukket opp, en voksen havert gransket oss før den stille

forsvant.

Nok en vellykket dag ved Ulveskjæra, på hjemvei var middagen sikret, småseien beit villig.

Foto: Odd Kindberg

Skog, klima og biologisk mangfold

Den 8. mars kommer Rune Aanderaa og snakker om ”Skog, skogbruk, biomangfold, og klima – sannheter og myter.”

Det er FNs skogår og skog og klima diskuteres som aldri før. Skognæringen og Landbruksdepartementet ønsker å øke hogsten, mens en gruppering som kaller seg ”Kystskogbruket” ønsker å plante til ytterligere fem millioner dekar med fremmede treslag. Begge tiltakene vil gi effekter for biomangfold. Gjennom teori og konkrete eksempler vil Aanderaa belyse noen av disse effektene og sette kunnskapen inn i et samfunnsperspektiv.

Økt hogst vil føre til mer CO2 i atmosfæren i veldig lang tid.

Vern av skog er viktig for biomangfold, men er også et godt klimatiltak – også i Norge. Ikke bare i Brasil

Gamle trær er fulle av yrende liv. Her skaper svovelkjuka hulrom som kan brukes av mange andre i flere hundrede år – om ingen hogger treet.

Tekst og foto: Rune Aanderaa.

Foredraget er et fellesmøte mellom Agder Botaniske forening og Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen.

Møtet er åpent for alle og holdes på Agder naturmuseum 8. mars kl 18.30

Vi sees Asbjørn Lie

SNØMUS-SPOR i SNØEN

Søndag 20.februar var vi på skitur fra Stemmen til Strai (vennesla-songdalen-kristiansand kommuner). Det var et par dager siden siste snøfall og dyra hadde hatt tid til å bevege seg rundt på snøen og lage sporavtrykk. Det første dyret vi så sporet til, var en mår. Måren får mye pels under føttene om vinteren som gjør at fotavtrykket blir stort (omtrent som en rev). Måren beveger seg i hopp med to og to spor som står skrått(over).
På bildet over er det spor av snømus. Det er ikke alltid lett å skille snømus fra røyskatt på sporene, fordi en stor snømus hann kan være nesten så stor som en liten røyskatt hunn. Men halen til de to artene er svært forkjellig. Røyskatt har en stor, sort dusk ytterst på halen, mens snømusa mangler denne. Snømus har derfor bare en liten, smal hale. Det er nok halemerke fra snømus som synes i snøen her. Dessuten har hele kroppen laget merke, og den kroppen er smal!
Her har snømusa hoppet helt vilt fram og tilbake! Typisk at den hopper med to spor nærme hverandre, og to spor lenger fra hverandre, annen hver gang. Sånn blir hoppene kort -lang-kort-lang osv. Hele kroppen synes ofte i løssnø i mellom de korte hoppene.
Predator-byttedyr! Snømusspor og musespor! Antakeligvis småskogmus, som er en meget spretten mus med lange bein som kan ta spenstige hopp (selv om den her har hoppet rolig). Snømussporene er til venstre og det er lengst avstand mellom hoppene. Vi aner kort-lang-kort-lang-mønsteret hos snømussporene.
Det hadde vært artig å visst hvordan jakten endte!

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen

MED NOF TIL OMAN

Med NOF Travel til Oman nov 2010, jeg viser bilder fra turen Agder Naturmuseum den 23 feb
kl 18.30

Store mengder sjøfugl på stranda når landnota hales på land.

Steppeørn var en av mange rovfugler jeg fikk oppleve på turen.
Den eksotiske solfuglen kom jeg på nært hold. Er utrolig rastløs og alltid i aktivitet.

Blåkinnbieter er en annen flott art som trekker gjennom Oman.

Vil du se flere bilder må du møte på Agder Naturmuseum imorgen. NOF møte- alle er selvsagt

velkommen.

Tekst og foto: Odd Kindberg.

HAVØRN på LYNGØR ?

En høstdag i 2010 under vadefugltrekket, tok vi en båttur til Flatskjæra bak Lyngør fyr. Plutselig kom en diger fugl, den stupte ned og tok noe med seg i klørne opp og fløy inn mot Lyngør. Den ble forfuglt av måker og kråker. Var det havørn? Er det noen som klarer å se det? Er takknemlig for svar i kommentarfeltet.

Foto: Olav Didriksen
Tekst: Beate Strøm Johansen

NB. Tusen takk til Magne Myrhen som ga oss svar på at vi hadde fotografert en hønsehauk på vei til Gaukhei!

Hvilken rovfugl er dette?

I september 2008 gikk vi en helgetur til Gaukhei fra Ljosland. På veien fløy denne rovfuglen over oss. Vi tror det kan være en hauk - stemmer det? Vi blir veldig takknemlig hvis noen som har god peiling på rovfugl gidder å skrive hvilken art dette er inn i kommentarfeltet under.

Foto: Olav Didriksen

Tekst: Beate Strøm Johansen

FLAGGERMUSTELLING i GRUVER

Lørdag 5 februar ble jeg med på den årlige tellingen av flaggermus i dvale i norske gruver i Oslo-området. Vi gikk på ski opp til gruveåpningen på GRUA, og holder nå på å ta av oss skiene og på med hjelmene og hodelyktene. Så ble vi delt inn i ulike arbeidslag som tok ansvar for hver sin gruvegang. Akkurat denne lørdagen besøkte vi Nysetergruvene på Grua i Nittedal innafor Oslo. Det foregår flaggermustelling 2 helger hver januar/februar hvert år, altså 4 dager totalt. Hvis noen har lyst til å delta, kan de kontakte Christine Sunding via nettsidene til NZFs flaggermusgruppe.

Jeg tok med meg min svigerinne Grethe og hennes datter på nesten 17 år, Eline. De hadde aldri sett en flaggermus før og hadde heller aldri vært inni sånne dype gruver - og de og var veldig spente. Vi fikk ansvar for hver vår del av gruvegangen; til vesntre, taket, og til høyre. Så beveget vi oss sakte framover.

Alle hull og sprekker må nøye granskes.

Plutselig fant vi vår første flaggermus - en langøreflaggermus! Den ligger i dvale med de lange ørene brettet bakover innunder armene/vingene. Jeg synes den har en hundelignende snute.

Her ser Grethe en ny flaggermus! Ser dere flaggermusa på veggen innerst? En liten mørk dott.

Vi måtte undersøke alle sideganger. Her var det trangt å komme gjennom. Ikke noe for dem med klaus.

Oi! En ny flaggermus inni dette hullet! Dette er antakelig en Myotis-art.

Alle slike borehull og naturlige hull må nøye undersøkes.

Vi kom til en stor åpen sal midt inni gruvesystemet, og her var det stalagmitter (titter?) av is! Istappene vokste oppover i fra bakken! (dvs at det dryppet ovenifra)

Beate undersøker en sprekk.

Yes! En nordflaggermus! Lang pels på ryggen som blir blond på tuppene.

Nordflaggermusa. En tøffing. kan holde til 1000 moh om sommeren på fjellet.

En ny flaggermus - en vannflaggermus (tror jeg). En Myotis-art.

Er den ikke nydelig?

Eline beundrer den nusselige dotten!

Bård Bredesen sleit med fotograferinga...men kjenner vi han rett så ble det sikkert knallbra bilder til slutt!

Etter mange timer var vi ferdige og hadde funnet totalt 41 flaggermus her i Nysetergruvene på Grua. Nå var det på med skiene og ned til bilene igjen. Deilig å komme ut i ettermiddagssola!
Dette er veldig gøy, og jeg vil anbefale flere å få dette med seg til neste vinter!

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen