Populær flaggermustur

Her, under et gatelys, jaktet nordflaggermus med 70 skuelystne til stede.

Sent fredag kveld satte jeg kursen for Søgne gamle prestegård og Agder naturmuseum/Sørlandet zoologiske forenings årlige flaggermustur. Ved prestegården møtte meg en stor ansamling folk, og jeg trodde at jeg hadde kjørt til feil arrangement. Men nei, flaggermusturen er faktisk så populær at over 70 små og store var klare for nattlig flaggermusjakt med kyndig guiding fra zoolog Roar Solheim.

Roar holdt som vanlig et veldig interessant introduksjonskurs om denne nattaktive krabaten som vi så sjelden ser. Deretter dro vi i samlet flokk ut i nattemørket. Men ingen flaggermus ble fanget inn av detektorene. Mens både bein og tid gikk stadig fortere, spredte deg seg en ørliten usikkerhet blant arrangøren. Hvorfor uteble flaggermusene? Både vær og temperatur skulle være perfekt. Men omsider viste deg seg at vi nok var litt tidlig ute, for plutselig dukket det opp flaggermus både her og der. Detektorene fanget inn nordflaggermus i stadig større mengder og da vi også klarte å se de flygende skapningene i skinnet fra gatelys og lommelykter gikk det flere ganger et begeistret brus gjennom folkemengden.

Ikke før nærmere midnatt reiste de siste deltagerne hjem til sitt, og da var både nordflaggermus, dvergflaggermus og vannflaggermus notert på lista. Altså en svært vellykket kveld for store og små. Vi gleder oss allerede til gjentakelse neste år!

Har du lyst til å jakte på flaggermus? Kjøp deg en detektor hos Natur og Fritid, og lær mer om flaggermus på Norsk Zoologisk Forenings flaggermussider!

Oter (Lutra lutra)

For første gang fikk jeg i sommer bilder av Oter.

I kommunen Leka i nord trøndelag satt jeg i fjæra midt på dagen da denne

kom passe nærme og var noe usikker på hva den så. 

 Den svømte fram og tilbake foran meg, jeg hadde vinden imot ,så den ikke kunne lukte meg,ellers hadde den muligens aldri vist seg.Har hørt i ettertid at synet ikke er det beste over vann ,
så derfor var oteren ikke sikker på hva den så,og kunne jeg sitte å fotografere denne lenge.

                                         Oter er i dag en av Europas mest truede dyrearter.

               Muligens kommer den til sørlandet i framtiden, og skyver Minken til side,

Det var veldig flatt lys, og overskyet den dagen jag tok disse bildene, så derfor ikke
                                          mye smell i fargene.
                                          tekst og foto Olav Didriksen.

Flaggermustur med start ved Søgne gamle kirke fredag 24. august kl 21.30

Roar Solheim, zoolog ved Agder naturmuseum forteller om registrering av flaggermus ved hjelp av flaggermusdetektor, bildet er tatt på en tidligere tur. 

 Turen er et fellesarrangement mellom NZF og Agder naturmuseum. Museets Roar Solheim er turleder og tar oss med ut i augustkvelden for å finne hvor flaggermusene jager! Vi har med ultralyddetektorer og lommelykter (ta gjerne egen lommelykt), så vi både kan se dyrene og høre ultralydskrikene deres når de jakter! Spennende tur som passer glimrende for ikke alt for mørkredde barn! Oppmøte Søgne gamle kirke kl. 21.30!

Vi la den tradsjonsrike turen til samme område i fjor, vi fikk da se og høre masse flaggermus inn langs veien til Berge. Holder det varme og fine været seg blir det flotte forhold for å finne flaggermus!

Langøreflaggermus på en overvintringsplass. Denne gangen må vi nøye oss med se flaggermusene i skinnet fra lyktestolper eller mot en lys kveldshimmel eller vannflate. Ikke mindre spennende av den grunn. Ved hjelp av flaggermusdetektoren kan vi også finne ut hvilken av norges 12 flaggermusarter det er!

Tekst og foto: Asbjørn Lie

Alle er velkommen!

Kan vi spise tang?

Strandtur til Hellevika
Søndag 19. august Strandtur til Hellevika.
Vi lærer om de viktigste spiselige tangartene i fjæra. http://www.soppognyttevekster.no/events.aspx

Grisetang (Ascophyllum nodosum), blæretang (Fucus vesiculosus), sagtang (F. serratus), sukkertare (Laminaria saccharina), fingertare (L. digitata), havsalat (Ulva lactuca), søl (Palmaria palmata) og fjærehinne (Porphyra umbilicalis). Kunne vi spise noen av disse? Vi dro av gårde nesten hele familien for å lære mer om dette.
Alle algene er spiselige, men ikke alle er like gode. Flere av algene må koke ganske lang tid. Dette gjelder blant annet grisetang som bør koke i 45 minutter. Det er bare de nyeste skuddene som er gode; de som er lysere grønne. Klipp skuddene opp i to til tre cm lange biter før de kokes. Blæretang og sagtang bør ikke spises, ikke fordi de er giftige, men fordi de ikke er noe gode / må koke så lenge. Når det gjelder tareartene vi fant kan de spises, kanskje særlig sukkertare, men de må koke lenge. Havsalat (en grønnalge som vokser ) og søl (en rødalge som vokser på tarearter som fingertare) er de beste og enkleste artene å behandle. De trenger bare 10 minutters koking.

All tang som skal spises bør høstes på våren, da er skuddene friskere og mindre seige.

Tang kan brukes i fiskesuppe.

Søndag 19/8 på Lista

Tidlig søndag morgen, var vi, Beate og meg på Lista

1. Første stopp ble borhaug sentrum, nærmere bestemt ute på moloen.
2.  Det eneste spennende der var noen korsnebb.Hva slags type må nok noen andre finne ut av.

                               Den som sitter i grana under hadde en veldig spesiel lyd.

 Senere på dagen var det ikke til å ungå, å ligge på magen i fjæra for å få den rette lukta i fjeset.
Masse små og tildes store vadere var høyt og laft, så det var bare å ta det med ro, å la fjær
krekene komme til oss.Fint om noen kan si hva som ble sett, da det ikke er noen enkel sak
                                                           å finne ut hva alt er.

                                        Kan den på bildet under være Myrsnipe?

                                        
                                                 Sandlo er lett å få øye på
                                       

                                        
                                          Kan den på bildet under være en ung Sandløper?

                                        

                                      Under,  En spove som satt og latet som den ikke var oppdaget.

                    
                                         Tekst og foto. Olav Didriksen

Vellykket humlekurs på Randøya

Det ble ei av de flotteste helgene i hele sommer. Her nyter tidlig ankomne Linn Anette Haug, Anne-Linn Synnes og kursleder Kristoffer Bøhn (kartleggingskoordinator i SABIMA) utsikten og sola utenfor foreningshytta. Det ble rekelag og vi gjorde oss litt kjent på øya første dagen.

Etter en god frokost og et innledningsforedrag om bestemmelse av humler dro vi ut i blomsterengene på Randøya. Eldar Wrånes, Per Kristian Stokke og Inge Flesjå har sluttet seg til. Vi har hovet ei humle som studeres nærmere.

Kristoffer  med ei CO2 pumpe som ble brukt til å bedøve  den innsamlede humla.

Etter en dose med CO2 kunne vi lettere studere denne hagehumla, den våknet til liv igjen etter et par minutter og suste videre.

Frank Strømmen (venstre) har spesialisert seg på å fotografere og artsbestemme blomsterfluer, men vil nå utvide med humler. Svein Svendsen med hoven til høyre er en veteran i insektmiljøet på Sørlandet som har holdt mye på med sommerfugl og blomsterfluer.

Inge Flesjå demonstrer innsamling av humle ved hjelp av to plastbegre.

Her sitter humla klemt mellom bunnen av de to plastbegrene og detaljer kan studeres før den slippes ut igjen.

Ei mørk, eller kanskje lys jordhumle på nektarsøk i engknoppurt. Pollenkorgene på bakbeina viser at det er en arbeider.

Heile gjengen samlet til lunch, Runar Jåbekk nest sist til høyre!

Larve av løvtredreper, en kjempestor sommerfugllarve på vei til å forpuppe deg!

En stor libelle ble fanget inn og artsbestemt til blågrønn libelle.

Ei stor løpebille, kanskje lar den seg også artsbestemme?

Vi gikk en kveldstur, og fant mange padder i veien ut mot "Dampskipsbrygga" - et vanlig syn i kveldsmørket på øya.

Nærstudie!

På tide å komme seg videre!

Vi hadde også med oss flaggermusdetektorer og kom i kontakt med nordflaggermus et par steder.

Vi registrerte fem humelearter på turen, disse observasjonene vil bli lagt inn i Artsdatabanken sin base, "Artsobservajoner". Det var noe av hensikten med kurset, øke kunnskapen om utbredelsen til våre 34 humelarter og alt annet som lar seg artsbestemme i felt.

Tekst og foto: Asbjørn Lie

Østre Randøya 4.-5. august 2012.

Grønn Sommerfugl

Denne satt på veggen her på jobb i dag. Og jeg har hørt flere som har sett de. Men når jeg leser om Kjempebladmåler- Geometra papilionaria på wikipedia, så sier de at den er vanligst i NordNorge.