Jordveps, vepsevåk og grevling

Dette rovfuglreiret kom jeg over i skogen i Evje og Hornnes. Hvilken art det er er usikkert.

Men like i nærheten kom vi over dette utgravde jordvepsebolet.

Det lå enda noen vokskaker igjen i og utenfor bolet!

Da er det sannsynligvis vepsevåken eller grevlingen som har vært på ferde!

 Litt seinere på dagen kom jeg over dette utgravde vepsebolet i Hægeland. Denne gangen var det dydelig at det var grevlingen som hadde grav det ut. En svær jordhaug var gravd opp. I det første tilfellet har jeg mistanke om at har vært vepsevåken, mye mindre graving, rett på sak. Det var enda en del frustrerte veps ved bolet.

Fra vepsebolet grevlingen har gravd ut. Ingen rester etter vokskaker!

Funnene ble gjort så seint som 12. september, litt seint for vepsevåken? Siden det lå så nærme rovfuglreiret - kan det være en hekkeplass for den sjeldne rovfuglen. For å bli helt sikker er det nok lurt å sjekke igjen neste sommer! Vepsevåken skal visstnok bruke samme hekkeplass  flere år.

Tekst og foto: Asbjørn Lie

ELG (Alces alces) UTSTILLING med verksted på Agder naturmuseum og botaniske hage

ELG-UTSTILLINGA HETER "DERES MAJESTET" og ER LAGET AV FIRMAET  "NATURAMA" i KRISTIANSAND 

(ved Jarle Thorkildsen).

Ingen av de utstoppete elgene er drept for å stoppes ut. De er omkommet av skader, sykdom eller jakt.

 .

 Denne lille elgkalven (over) er helt nyfødt og døde da mora døde. 

Små elgkalver har rødlig pels, men pelsen blir grå når de blir eldre.

Utstillingen "Deres Majestet" er spesiell siden de utstoppete elgene står fritt i rommet - 

OG MAN FÅR LOV TIL Å TA PÅ DEM!!!!

Dette er unikt når det gjelder utstoppete dyr.

 Hvem er oksen og hvem er kua?

 Elgen Harald, som levde 10 år i Dyreparken, felte geviret sitt hver vinter. Gevirene ble tatt vare på, og er nå utstilt på rekke  midt i rommet. 

Det er tydelig å se hvordan gevirstørrelsen øker for hvert år inntil Harald var 5-7 år.

 Da begynte han å trekke på årene og gevirene ble mindre.

Rosenstokken vokser for hvert år, og er størst når elgen dør.

 

 

Hvor mye veier dette geviret? Det er ihvertfall tungt!

VERKSTED FOR BARNEHAGER; SKOLER OG PUBLIKUM!:

VI FLETTER  ARMBÅND AV ELGSKINN med de eldre barna (mellomtrinn og oppover). 

Denne flettinga er meget mystisk siden begge endene er lukket!

Flettinga starter med å klippe eller skjære 2 slisser  slik at det blir 3 remser. Det må være 1-2 cm igjen på hver ende. Hvordan flettinga foregår er hemmelig. Dere må til Agder naturmuseum for å finne det ut!

 Her (over) er det flettet med 4 remser, men med åpen ende, så flettinga her foregår på vanlig måte.

 Flettearmbåndene blir fine. Vi lager hull i hver ende og setter i en snor.

 Øverst er det 4 flettinger og under er det 2 flettinger. Man kan sette i malje hvis man vil.

 Man kan prege navnet sitt i armbåndet.

 De yngste barna preger inn forbokstaven sin og ett dyr på hver side.

 Også mulig å lage nøkkelring. Praktisk å ha!

 

 

 Kai hjelper med å sette i strikk.

Vi preger inn bokstav og dyrebilde i skinnarmbåndet.

 

Ferdig skinnarmbånd! Et flott elg-produkt!

Gjett om det er noen stolte barn som nå forlater Agder naturmuseum etter en times besøk.

VI HÅPER Å FÅ TIL ET VERKSTED FOR PUBLIKUM SØNDAG 30. SEPTEMBER! 

MER INFO KOMMER! FØLG MED PÅ BLOGGEN HER, PÅ NATURMUSEETS WEB-SIDE ELLER FACEBOOK.

www.naturmuseum.no

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen,

 zoolog og museumspedagog vedAgder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand.

Populær flaggermustur

Her, under et gatelys, jaktet nordflaggermus med 70 skuelystne til stede.

Sent fredag kveld satte jeg kursen for Søgne gamle prestegård og Agder naturmuseum/Sørlandet zoologiske forenings årlige flaggermustur. Ved prestegården møtte meg en stor ansamling folk, og jeg trodde at jeg hadde kjørt til feil arrangement. Men nei, flaggermusturen er faktisk så populær at over 70 små og store var klare for nattlig flaggermusjakt med kyndig guiding fra zoolog Roar Solheim.

Roar holdt som vanlig et veldig interessant introduksjonskurs om denne nattaktive krabaten som vi så sjelden ser. Deretter dro vi i samlet flokk ut i nattemørket. Men ingen flaggermus ble fanget inn av detektorene. Mens både bein og tid gikk stadig fortere, spredte deg seg en ørliten usikkerhet blant arrangøren. Hvorfor uteble flaggermusene? Både vær og temperatur skulle være perfekt. Men omsider viste deg seg at vi nok var litt tidlig ute, for plutselig dukket det opp flaggermus både her og der. Detektorene fanget inn nordflaggermus i stadig større mengder og da vi også klarte å se de flygende skapningene i skinnet fra gatelys og lommelykter gikk det flere ganger et begeistret brus gjennom folkemengden.

Ikke før nærmere midnatt reiste de siste deltagerne hjem til sitt, og da var både nordflaggermus, dvergflaggermus og vannflaggermus notert på lista. Altså en svært vellykket kveld for store og små. Vi gleder oss allerede til gjentakelse neste år!

Har du lyst til å jakte på flaggermus? Kjøp deg en detektor hos Natur og Fritid, og lær mer om flaggermus på Norsk Zoologisk Forenings flaggermussider!

Oter (Lutra lutra)

For første gang fikk jeg i sommer bilder av Oter.

I kommunen Leka i nord trøndelag satt jeg i fjæra midt på dagen da denne

kom passe nærme og var noe usikker på hva den så. 

 Den svømte fram og tilbake foran meg, jeg hadde vinden imot ,så den ikke kunne lukte meg,ellers hadde den muligens aldri vist seg.Har hørt i ettertid at synet ikke er det beste over vann ,
så derfor var oteren ikke sikker på hva den så,og kunne jeg sitte å fotografere denne lenge.

                                         Oter er i dag en av Europas mest truede dyrearter.

               Muligens kommer den til sørlandet i framtiden, og skyver Minken til side,

Det var veldig flatt lys, og overskyet den dagen jag tok disse bildene, så derfor ikke
                                          mye smell i fargene.
                                          tekst og foto Olav Didriksen.

Flaggermustur med start ved Søgne gamle kirke fredag 24. august kl 21.30

Roar Solheim, zoolog ved Agder naturmuseum forteller om registrering av flaggermus ved hjelp av flaggermusdetektor, bildet er tatt på en tidligere tur. 

 Turen er et fellesarrangement mellom NZF og Agder naturmuseum. Museets Roar Solheim er turleder og tar oss med ut i augustkvelden for å finne hvor flaggermusene jager! Vi har med ultralyddetektorer og lommelykter (ta gjerne egen lommelykt), så vi både kan se dyrene og høre ultralydskrikene deres når de jakter! Spennende tur som passer glimrende for ikke alt for mørkredde barn! Oppmøte Søgne gamle kirke kl. 21.30!

Vi la den tradsjonsrike turen til samme område i fjor, vi fikk da se og høre masse flaggermus inn langs veien til Berge. Holder det varme og fine været seg blir det flotte forhold for å finne flaggermus!

Langøreflaggermus på en overvintringsplass. Denne gangen må vi nøye oss med se flaggermusene i skinnet fra lyktestolper eller mot en lys kveldshimmel eller vannflate. Ikke mindre spennende av den grunn. Ved hjelp av flaggermusdetektoren kan vi også finne ut hvilken av norges 12 flaggermusarter det er!

Tekst og foto: Asbjørn Lie

Alle er velkommen!

Kan vi spise tang?

Strandtur til Hellevika
Søndag 19. august Strandtur til Hellevika.
Vi lærer om de viktigste spiselige tangartene i fjæra. http://www.soppognyttevekster.no/events.aspx

Grisetang (Ascophyllum nodosum), blæretang (Fucus vesiculosus), sagtang (F. serratus), sukkertare (Laminaria saccharina), fingertare (L. digitata), havsalat (Ulva lactuca), søl (Palmaria palmata) og fjærehinne (Porphyra umbilicalis). Kunne vi spise noen av disse? Vi dro av gårde nesten hele familien for å lære mer om dette.
Alle algene er spiselige, men ikke alle er like gode. Flere av algene må koke ganske lang tid. Dette gjelder blant annet grisetang som bør koke i 45 minutter. Det er bare de nyeste skuddene som er gode; de som er lysere grønne. Klipp skuddene opp i to til tre cm lange biter før de kokes. Blæretang og sagtang bør ikke spises, ikke fordi de er giftige, men fordi de ikke er noe gode / må koke så lenge. Når det gjelder tareartene vi fant kan de spises, kanskje særlig sukkertare, men de må koke lenge. Havsalat (en grønnalge som vokser ) og søl (en rødalge som vokser på tarearter som fingertare) er de beste og enkleste artene å behandle. De trenger bare 10 minutters koking.

All tang som skal spises bør høstes på våren, da er skuddene friskere og mindre seige.

Tang kan brukes i fiskesuppe.

Søndag 19/8 på Lista

Tidlig søndag morgen, var vi, Beate og meg på Lista

1. Første stopp ble borhaug sentrum, nærmere bestemt ute på moloen.
2.  Det eneste spennende der var noen korsnebb.Hva slags type må nok noen andre finne ut av.

                               Den som sitter i grana under hadde en veldig spesiel lyd.

 Senere på dagen var det ikke til å ungå, å ligge på magen i fjæra for å få den rette lukta i fjeset.
Masse små og tildes store vadere var høyt og laft, så det var bare å ta det med ro, å la fjær
krekene komme til oss.Fint om noen kan si hva som ble sett, da det ikke er noen enkel sak
                                                           å finne ut hva alt er.

                                        Kan den på bildet under være Myrsnipe?

                                        
                                                 Sandlo er lett å få øye på
                                       

                                        
                                          Kan den på bildet under være en ung Sandløper?

                                        

                                      Under,  En spove som satt og latet som den ikke var oppdaget.

                    
                                         Tekst og foto. Olav Didriksen