Berghumle, Bombus monticola, på matsøk oppe på Urarvassnuten i Bykle, 25. juli 2010.
Her oppsøker den fjelltjæreblom, den var stadig på farta og var borte like for som den kom.
Berghumle likner veldig på lapphumle, Bombus lapponicus, men skilles fra denne med sin reint røde bakkropp. Lapphumla er gulaktig på de to bakerste bakkroppsleddene. Å bestemme insekter ut fra bilder er ikke alltid det enkleste! Kilde: Humlor av Gøran Holmstrøm
Tekst og foto: Asbjørn Lie.
Landskapet rundt Store Urar er gold med ur og fjell i dagen. Store Urar er regulert og vannstanden var svært lav.
Men liv er det. Vi traff på 9 reinsdyrbukker i området, så selv store pattedyr klarer seg i det skrinne høyfjellsmiljøet. Reinsdyrene i området hører til den søligste villreinstammen i verden.
På sommeren når det er varmt i været finner vi ofte reinsdyrene på snøfonner. Høy temperatur og insekter er mer plagsomt for reinen.
Mye fugl er det ikke å se her inne på heia, men en flokk med fire ravner viste seg over Urevassnuten.
Orikdeer finnes det også høyt til fjels, her grønnkurle.
Perlemorsommerfugl så vi mange av, her myrperlemorvinge i parring.
Blålyng vokste spredt i området.
Fjellringvinge, Erebia pandrose, så vi spredt i området.
Fjelløvetann var ganske vanlig.
Fokklav finnes på de mest forblåste rabbene. Den tåler ikke å bli dekket av snø i lengre perioder, så den vokser vare på plasser vinden får godt tak og områdene blir snøbare det meste av vinteren.
Den karakteristiske safranlaven finnes i snøleier, og tåler godt å tilbringe vinteren under snøen.
Selv store insekter, som denne løpebilla, finnes oppe i det karrige fjellandskapet.
Trefingerurt, i blomst, var vanlig i området.
Selv skogstjerne blomstret blant musøre. Den finnes fra skjærgården til høyfjellet. Vanlig i området.
Steinskvetten hadde nå fått flygedyktige unger.
Litt nyskjerrige var de, for da vi satt oss ned for å spise kom de nærmene. Ellers var de ikke særlig samarbeidsvillige og vankslig å komme inn på for å ta bilder. Det samme gjaldt heipiplerka som også var vanlig i området.
Det er mange flotte små fjellplanter, her moselyn som vel knappt rager en halv cm over bakken.
Tettegras, vokste spredt i fuktige områder. Den er kjent for å fange insekter i de klebrige bladene for å spe på med næring.
Fjellsyre vokste spredt i området.
Bregna hestespreng vokser helst ned mellom steinene i ur. Den er den vanligste større bregnene sammen med fjellburkne i området.
Det er lemenår i fjellet, vi så 20 - 30 på turen til Urarvassnuten.
En lemen søkte tilflukt under en stein da vi passerte. Selv om det var mye lemen i området så vi ingen rovfugl. Vi så bare to fjellryper på turen.
Enkelte døde lemen fant vi også.
I snøleiene var det store mengder ekskrementer etter lemen. Det ser ut til at den spiser mye moser under snøen om vinteren. Den tørre vinteren har nok vært gunstig for dyr som lever mellom bakken og snøen vinterstid.
Ved myrer og vann var snøull et karakteristisk syn.
Hjort, hinda som hunndyrene kalles, i en jordekant i Øygarden utenfor Bergen 23. juli 2010.
Den har tydelig oppdaget fotografene, men blir stående.
Det er kanskje best å trekke seg unna.
Godt skjult blant sitkagran. Store deler av den tidligere kystlyngheia er plantet til med fremmede bartrær.
Hinda forsvinner inn i skogen.
Vanlig metallvannymfe, Lestes sponsa, hann i geitrams ved Tjuviktjønn på vei mot Terjevann 29. juli 2010. Kjennes på at de to første og de to siste bakkroppsleddene er lyse blå, flott grønn metallisk kropp. Hunnen er nesten ensfarget grønn. Finnes spredt nord til Trøndelag ved stillestående vann og rik vegetasjon.
Oter, etter en vellykket fiske, fotografert tidlig en morgen i Øygarden utenfor Bergen 21. juli 2010.
Oteren er blitt vanligere i området de siste årene sier Øyvind Lie som jeg var på besøk hos.
Oterbilder ble det allerede første morgenen i Øygarden.
Måltidet er unnagjort og det er tid for å dra videre. Større fisk tas med på land for å spises, mens mindre fisk spises mens oteren ligger i sjøen sier Øyvind.
Etter at oteren er kommet tilbake ser det ut til at minken blir sjeldnere.
Dagen etter - midt på dagen kom vi over denne oteren som rotet rundt i fjæra.
Det var vanskelig å se hva det lette etter, men den spiser kanskje andre ting enn fisk?
Vi er oppdaget der vi ligger i båt utenfor holmen .
Best å komme seg unna!
Oterpar fotografert i grålysningen. Parringstid? Det var mye lyder fra oteren på nettene denne uka i juli.
Hunnen hveser mot hannen (til høyre).
På matjakt, det er fjære sjø.
På tide å komme videre.
Hannen legger på svøm, og hunnen følger etter.
Hannen drar opp på toppen av øya hvor den muligens har et hi?
Og hunnen følger etter. Vi så oteren fiske seinere på dagen. Men i det fine Bergensværet ble det etter hvert mange fritidsbåter slik at den trakk seg vekk fra området.
