Hvalfart til Island

Island viste seg fra sin beste side da skjøtselsgruppa i Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, dro til sagaøya for åtte dagers studietur.

I perioden 10. til 16. juni besøkte åttemannsgruppa bygda Dalvik, nord på Island. Herfra gikk det gode hvalsafarier ut på fjorden, som var hovedgrunnen til vårt besøk her. Foruten flere vellykkede safarier, var vi mye på farten i de flotte våtmarksområdene som Island har mange av. Her fikk vi mange flotte fugleopplevelser. Turen ble innholdsrik og vi kommer tilbake med flere blogginnlegg fra Island ut over sommeren..

Tett på knølhval.

Det er fasinerende å studere så store pattedyr på nært hold. Knølhvalen blir helt opp til 19 meter lang og kan veie opp til 40 tonn.

Skjøtselsgruppa på hvalsafari. Vi traff høytrykket og hadde sol nesten hele tiden.

Voieskauen.

Kona og jeg gikk en tur i formiddag. Like ved parkeringsplassen ved kirka så vi en slettsnok, første gang vi har sett en slik en! Og at det er en kvelerslange - det visste jeg ikke! http://blogsno.panda.org/blog/2012/06/29/slettsnok-en-kvelerslange-i-norsk-natur/:  Slettsnok –

 en kvelerslange i norsk natur .

   Den var ca. en halv meter lang eller litt mer. Vi holdt på å tråkke på den der den lå / krøp på lysløypa-veien. Vi hadde ikke med kamera...

I bakken innenfor kirka møtte vi stokkand-mor på vei til Blandtjønn med sine 6 unger. 

GREVLING et nyttedyr for oss!

Pågår nå ulovlig grevlingfangst - en dyretragedie.

Skadedyr-firmaene driver i disse dager og låner ut grevlingfeller på forespørsel fra privatpersoner. Det dreier seg om levendefangstfeller, altså et bur der det legges noe mat som lokker grevlingen inn i buret. Da smekker døra igjen, og grevlingen blir der til firmaet blir tilkalt for å fjerne den. I følge skadedyrfirmaene blir grevlingen sluppet ut langt borte. Noen grevlinger blir antakeligvis drept istedet for å settes ut annet sted. Uansett er det like ille: Hvis grevlingen har unger i hiet (noe de har på denne tida) , så vil ungene dø fordi mora ikke kommer tilbake. Det dreier seg derfor om mulig død av 3 til 4-grevlinger, og ikke en (den som gikk i fella). Dette kan derfor være en dyretragedie.

Disse bildene er tatt med viltkamera i hagen min i Vågsbygd. Kvaliteten på bildene er derfor ikke den beste.

Kari Viken Olsen  - tidligere grevlingforsker - opplyser om lovverket omkring skadefelling av grevling: Jakttid på grevling er 21.08. - 31.01. Det vil si at de IKKE skal jaktes på ordinært vis nå. Grevling er et dyr som kan skadefelles - MEN: da SKAL den ha gjort skade av VESENTLIG økonomisk betydning og man er FORPLIKTET til i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Dette gjelder også andre dyr som kan skadefelles. Husk - for mange arter må man søke om tillatelse til slik felling. jfr Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. Om du skal skadefelle - les forskriften! Det står blant annet: Skadefelling skal begrenses til å hindre gjentakelse av oppstått skade. Det er ikke forskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres. Grunneiers/brukers/rettighetshavers rett til å sette i verk skadefelling gjelder bare på egen grunn. Enhver felling som foretas skal skje innenfor de rammer som er fastsatt i forskrift og retningslinjer. Grunneier/bruker/rettighetshaver har ansvaret for at fellingen skjer i en konkret skadesituasjon på selve skadestedet. Fellingen skal i størst mulig utstrekning ramme det eller de individer som faktisk gjør skade. Dette betyr at man etter min mening ikke kan felle grevling fordi de lager noen hull i plenen, endevender et blomsterbed eller "er skumle" (noe jeg utrolig nok har hørt folk mene er nok - uten at de vet NOE om grevling). Fordommer er i hvert fall ikke skadefellingsgrunn!! PS Grevling bør heller ikke flyttes av folk som ikke vet hva de gjør, da grevlinger gjerne er svært territorielle og det kan oppstå store slosskader og seigpining av dyr som havner i fremmede territorium. " ------------------------------------Foto: viltkamera. Tekst over bildene: Beate Strøm Johansen

Velkommen til museets dag på søndag!

Søndag 9/6 fra 12-16 er det klart for museets dag på Agder naturmuseum! Dette er en dag som er hyggelig for både små og store! Ulike foreninger arrangerer stands og artige aktiviteter. Salg av planter, kjøring av hest med vogn og spørrekonkuranse fra naturen for å nevne noe. En lærerik dag og det vil bli mye gøy å se på! :)

For mer info se: http://www.naturmuseum.no/ArtikkelsideSimple.aspx?m=332&amid=1703

Håper vi sees! :D

Fuglesangtur

Når fuglesangen var på sitt mest intense, innbød zoologisk forening til en hyggelig og lærerik aften i Timenes-skogen. Eldar W var som vanlig den kyndige guiden som artsbestemte alle pip fra kjerr og kratt. 

Så mange som 12 møtte opp i utkanten av Sørlandsparken, ved Bay Auto, og fulgte guide Eldar som en skygge innover i retning Nygård. På veien inn fikk vi inn mye lærdom om ulike fugler, men også om annet i naturen, og ikke minst litt kulturhistorie. I Bautjønn var vi så heldige å observere beveren i aktivitet både i vann og på land. 

Etter vel 2,5 timers tur var de fleste noe flinkere i å tolke fuglesang. I Eldars feltbok ble følgende arter bestemt enten ved lyd etter observasjon:

Jernspurv, gransanger, ringdue, kjernebiter, sildemåke, bokfink, løvsanger, blåmeis, gråsisik, toppmeis, svartmeis, fuglekonge, kråke, låvesvale, grønnsisik, svarttrost, linerle, fiskemåke, trepipelerke, munk, stokkand, spettmeis, bøksanger, svart hvit fluesnapper, gjerdesmett, måltrost, kjøttmeis, grå fluesnapper, rødstrupe, skogsnipe, tårnseiler, gulspurv. I alt 32 arter.

Hyppig benyttet positur under fuglesangturer...

Fuglesangbok med lyd demonstreres.

Måltrostegg funnet.

En liten frosk krysset vår sti.

Portrett av en blodsuger...

Det er bever både i Bautjønn og i Nygårdstjønn.